Magiske Marrakech...

... leser man jevnlig i reiseblogger, og byen har en svært fascinerende utforming. Tett på alle bygg er av samme røde byggsten, det er ikke lov å bygge høyere enn 18,5meter, så det eneste bygget som stikker seg over denne grensen er minaretten som svært mange besøker daglig som bønnested. Begrensningen i høyde gjør at man mer må bygge i bredden, og det var store utbygningsplaner overalt rundt byen, men likevel var det ikke blitt for trangt inne  i kjernen. Det skal sies at i Riadene i sentrum bodde det gjerne 4-5 familier så der bor de oppå hverandre.

Som årets 10. land (inkl no/sv/dk) gikk turen til Marokko, nærmere bestemt Marrakech. Merkelig billige billetter med Norwegian ble booket for en tid tilbake og et hotel som så ok ut ble booket.
Kontakt med et event-/guidebyrået Medina Tours ble opprettet og inntrykket av dem var veldig godt - noe det også er etter flere utflukter m.m. med dem.

Som vist på bildet til høyre var det også andre som ble hentet på flyplassen, hva slags bil/vogn/tau vedkommende ble hentet i/med vet jeg ikke, men tror ikke vedkommende var med vårt fly iallefall.
For å ikke fokusere for mye på det svakere, men heller ikke fjerne det helt ; Nassim Hotel var rent og overraskende rolig med fin beliggenhet, men håpløse folk i resepsjonen, treningsrom som ikke var åpent - noe som ikke fungerer for meg, og da vi også ble nektet å ta med vann på rommet ble det for mye tøv, så vi flyttet over til Semiramis som lå 10min gange lenger unna byen, men på alle andre måter var meget bedre. Første, og forhåpentligvis siste gang jeg trenger å være med på å bytte hotell, men det var helt klart det rette valget her.

Lørdagen og søndagen benyttet vi til å se oss litt rundt på egenhånd og bli kjent med området vi bodde i. Egil var litt for sliten på søndagen og tok en tur hjem for et par timers ekstra søvn, mens Roar og jeg tok en tur inn til den gamle delen av byen - Medina - og inn i et totalt uforståelig sammensurium av boder hvor alle skulle ha penger for absolutt alt. Det blir litt tåpelig at en fyr kommer løpende bort og nærmest klikker fordi jeg ikke vil gi ham penger fordi han satt og sov på en benk som såvidt var i kanten av oversiktsbildet jeg tok. Grådighetskulturen var godt inngrodd her, og for min smak ble det litt vel mye av det litt for ofte. En som nærmest så ut som en uteligger skulle absolutt stappe på oss et kart og vise oss fantastiske ting som hvor vi bodde, hvor vi var nå, og hvor hoveddelen av byen var. Dette kartet skulle ha så ha 150mad (100kr) for, og eksempelet var ikke på noen måte enestående.
Noe av den mye omtalte magien var nok likevel å finne her inne, og det var spennende å rote rundt inni der og håpe at man en gang kunne klare å finne veien ut. Tok man feil vei kunne man ende opp i et område hvor de laget det de solgte som også var artig å se.

Mandagen hadde vi booket opp guidet tur rundt og i byen. Vi begynte ved Jardin Menara som var et digert basseng som tidligere hadde blitt benyttet til å trene militære i. Idag var det ikke i nærheten så fint som bildet til høyre viser, skittent grumsete vann fullt av store glupske fisker som var så velføde at de ikke engang kastet seg over alt som ble kastet ut i vannet umiddelbart.
Bildene ble derimot flotte og med litt manipulering kan de bli veldig fine. Turen gikk så videre til Jardin Majorelle som ble bygd av den franske maleren med samme navn for nærmere 100 år siden. Etter hans død ble den kjøpt av Yves Saint-Laurent som så ga den videre til en venn etter sin død. Meget velholdt og i flott stand var dette en avkjølende flott hage som jeg tror vil være et fantastisk sted å gjemme seg fra sommervarmen på den andre siden av året.
Turen gikk så inn til Medina igjen og inn mellom soukene som vi også hadde sett dagen før, og igjen fikk vi et møte med denne grådighetskulturen som jeg ikke akkurat har alt for mye til overs.

Tirsdag var satt av for en tur opp i fjellene til Ourika Valley og Setti Falls. På veien opp stoppet vi et par steder hvor berberne laget sine medisiner/kremer og ved et hus som viste hvordan de bodde. Igjen skulle alle ha tips for absolutt alt, en fordi han hadde vist oss inngangsdøra, en annen hadde vist oss hvor kjelen på kjøkkenet stod, og en annen har vist oss utedoen bak huset osv. Litt overdrevet kanskje, men da vi først måtte tipse servitøren og deretter mannen i kassa og kokken på resturanten overdriver jeg ikke. Turen opp til fossefallene var ganske bratt, og vår guide som vanligvis satt på kontoret og booket turer slet litt med å holde følge med oss. Han mente selv at han nå hadde fått motivasjon til å slutte å røyke når han så hvor mye lettere vi kom oss fram. Fossfallene var nok litt skuffende i forhold til hva vi hadde håpet, men utsikten som vist over var flott gjennom hele dalsøkket, og det var godt å kunne gå i fjellet og bevege seg fritt.

Tirsdag kveld fikk desverre Egil i seg noe magen hans ikke taklet, og han ble satt godt ut av spill for resten av turen, og jeg gikk på en mindre smell av samme karakter senere på turen selv også, uten at det for min del egentlig la noen særlig demper på siste rest av turen.
Onsdag kveld fikk hjelp av en litt pussig lokal skrue til å finne en bar som viste Basel - Man Utd, og fikk gleden av å se sistnevnte ryke ut av Champions League. Gleden var kanskje mer på min side enn Roars, men han fikk i det minste "gleden" av å se kompisen til vår nye venn sløe halve ølen sin på gulvet da han forsøkte å sette seg ned. Basel og Barcelona har like drakter og endel beduggede lokale som ikke fulgte alt for godt med jublet godt da de trodde det var Barca som vant kampen. Det virket som halvparten av de lokale var fans av Barca, og den andre halvdelen av Real Madrid - ingen andre var representert.

Quadbike (4-hjuling/ATR) hadde Roar og Egil ytret sterkt ønske om, men det ble altså kun jeg og Roar som dro ut på dette på torsdagen. Ikke alt for lett å få tatt noen bilder mens man kjører, men jeg stoppet såvidt og tok et par mens vi hadde "oppvarming" på egenhånd for å bli kjent med kjøretøyene før han som leide dem ut dro oss med på en 30-40min rundtur på gjennom mye uttørkede områder, men også gjennom mindre boligområder og et par mindre elveleier hvor det da også var mer vegetasjon.
Fulle av støv og litt støle her og der var det nå på tide med tradisjonell berber-massasje. Som i alle andre land har de selvsagt sin egen form for massasje her også, som da utgjør 2% forskjell fra de aller fleste andre, men det er greit nok det.

Nærmere 5 timer på fly hjem med fulladet bærbar pc og gratis internett som fungerte temmelig godt gikk svært greit. Litt merkelig å kunne sitte og chatte med folk mens man befinner seg i luftrommet over Frankrike eller Spania, men det er nok ikke mange årene til dette er en selvfølgelighet innen flyfart også.

Totalt sett er det alltid godt å få sett andre land og andre kulturer, man har alltid godt av nye impulser og møter med kulturer man ikke kjenner så godt fra før, men dragsuget fra østen som allerede var sterkt ble ikke svakere etter å ha besøkt nord-Afrika.