Amsterdam, dag 2-4 - Miss Fucking Fatima, Heineken-tour, Van Gogh etc

Fredagen gikk unna og en innebygd frykt for å bli fyllesyk lurer alltid i bakhodet mitt, vanlig oppvåkning 5:30 skjedde selvsagt og formen var under enhver tvil. Å vekke noen av de andre for tidlig er bare dårlig gjort, så jeg presset meg til mer søvn og da jeg hadde gått lei av å ligge der våken, fått meg en dusj osv var klokka omtrent 11 og på tide å få igang resten av folket. Dette inkluderte minst 20min hvor jeg forsøkte å få dusjvannet ut av badekaret, noe som viste seg å være umulig. Det ble tømt et par liter hver halvtime iallefall, så da vi kom hjem senere på dagen var det i det minste borte. Og jeg som trodde engelsk rørlegging var ubrukelig...
Uansett, vi var tross alt i Amsterdam og selv om søvn er viktig kan man ikke sove bort dagene.
Synet som møtte meg da jeg kom ned tydet på at formen til resten av gjengen var langt svakere enn min egen, men en kjapp tur i kjelleren for å hente øl, underberg og noe lett å spise på hjalp på formen deres og humøret steg også kraftig. 

Da vi kom oss ut kom vi raskt over et par høyst tvilsomme steder som "Sissy-boy Homeland"-skiltet utenfor Magna Plaza - som i etterkant viste seg å være et av de kjedeligste kjøpesenterene jeg har vært i. Egil poserer i fin stil til skiltet.

(U)passende nok er også homomonumentet like ved Anne Franks hus. Vi besøkte ingen av stedene.

Vi fant dog en irsk pub hvor et par rødsprengte herrer kunne innta et heller usundt måltid. Vi returnerte senere til samme pub ettersom kravet og behovet for engelsk fotball ble større og større for deler av ensemblet utover dagen. At Man Us gikk på sesongens første tap økte frustrasjonen hos noen, og gleden hos andre.

Etter massivt krav og flere anbefalinger hjemmefra bar det til Heineken-tour som absolutt var underholdende. Vi ble bl.a. stappet inn i et rom hvor vi gikk gjennom prosessen å bli til øl, dette inkluderte blant noe gulv som ristet samt å bli (lett) nedsprutet av øl (vann)

Desverre involverer alle sånne turer endel ventetid i kø, noe som dreper ryggen min, men det var et par haller underveis hvor man kunne slappe av og bare "nyte" forskjellige Heineken-reklamer. Rommet var formet som en flaske og taket var heldekket av tusenvis av flasker. Temmelig stilig konsept som nok tok LANG tid og mange knuste flasker å få på plass...

Lørdagen rant ut med sine sedvanlige kveldsaktiviteter, denne dagen dro vi med lykke mer inn kjernen av utestedene.

Søndagen kom og planen var å komme seg til Van Gogh-muséet, men folket var fortsatt for fulle til å prestere særlig mye, så det ble til at jeg dro dit alene. Kanskje like greit siden jeg da fikk tatt meg akkurat så mye tid jeg selv ønsket gjennom hele utstillingen - som var massiv. Utstillingen inneholder permanent over 200 bilder og nærmere 1000 tegninger og brev, samt flere kunstverk fra kunstnere han var inspirert av og som han senere har inspirert selv. Det var bygd opp så man kunne følge utviklingen hans i de forskjellige periodene fram til han til slutt skjøt seg selv og døde noen dager senere.

I amsterdam er et av samlingskortene for å kunne reise kollektivt, få inngang/rabbatter til forskjellige museum etc. Vi benyttet oss ikke av dette, men kampanjene for det var mange og de som besøker Amsterdam og har tenkt å få med seg endel utstillinger burde bestemt benytte seg av tilbudet.

Da jeg etter endel timer på egenhånd fant veien tilbake til sentrum gjettet jeg umiddelbart hvor resten av gjengen var. Et utested vi hadde funnet i nærheten av leiligheten da vi var ute første kvelden hadde en særs underholdene, og svært homofil, bartender som vartet oss godt opp hele dagen. Han påstod forøvrig at han het Miss Fucking Fatima. Katten til Fatima, som vel egentlig het Farouk, het penis, og han var glad i å spørre "did you stroke my penis?" når noen hadde klappet den.
Det virket som dette var noe han var glad i å si til folk for å sette dem ut, men han ga opp dette mot oss da både jeg og Egil gjennomskuet spørsmålet.

B52 med absinth er alltid en fin søndagsshot, og denne dagen var intet unntak. Lumske bevis som dukket opp senere på kvelden tydet kanskje på at antallet muligens var i meste laget.


Fatimas tilskudd av mat fra kjøkkenet hjalp nok derimot bra på for å holde formen fin i lang tid.

Selv om Frode (til høyre) ikke klarte å overbevise noen om at han egentlig var Hamlet og bare hadde rotet bort hodeskallen satte det ingen stopper for svært godt humør utover kvelden.

Søndagen rant også ut i hendelser som ikke trenger å lande permanent på internett og turen nærmet seg slutten.

Det levnes liten tvil til om en slik 4-dagers har en solid innvirkning på kroppen, og med influensa uken før avreise lengtet jeg etter å komme hjem og tilbake til trening så kroppen kunne komme seg tilbake til vanlige form.
Å få i seg sunnere mat og søve hjemme i egen seng skulle heller ikke bli feil. Å bli "instappen" på flyplassen var da også helt ok.


Amsterdam frister til gjentagelse, men neste fotballtur går likevel til et nytt land med nye lag vi kan se. Det er mye god fotball i Europa og mange spennende byer som ennå ikke er utforsket.