14 grader nord, langt flere grader varmt

Dag 2 startet med hva vi en stund trodde hadde vært en herlig svindel som det kommer litt mer om lengre nede. Kan umiddelbart nevne at ting endte godt, så selv om vi er lyshudede og blåøyde er vi ikke helt ute å kjøre likevel.
Det ble tuk-tuk hvor vi holdt oss godt fast og på sett og vis klarte å få med alt av armer og bein hele veien til elva hvor vi leide en båt i 1-2 timer for tur på elva og endel av kanalene rundt i området. Som seg hør og bør hadde føreren avtalt med noen sjøselgere (det må da være det som er tilsvarende ord for gateselgere??) som selvsagt hadde båtene sine fulle med ekte thailandsk juggel. Dagens innkjøp fra disse bestod kun i en hatt til Ellen. Hun sørget også for å undertrykke Andreas' sterke trang til å kjøpe noe av tidligere nevnte juggel.
For å nevne juggel hadde vi bare fått en svært liten forsmak før vi ble satt i land ved Chinatown og deretter trakk oss inn i en mellomting av en bakgate og et kjøpesenter. Totalt overfylt med jentejuggel til uforståelige priser for oss fra nord gjorde Ellen til en svært lykkelig ung dame. Vi fant også ut hva ladyboy'ene gjør til dagtid siden de satt i flust som kasserere i disse butikkene.
Kokende varme kompenseres selvsagt med overbruk av aircondition inne på svært mange resturanter, og den vi satte oss på i chinatown var inget avvik fra denne regelen. Maten var derimot upåklagelig, noe som heller ikke er avvik fra regelen for kinesiske resturanter jeg har besøkt i Asia.

Resten av dagens hendelser bestod av spa/massage for E & A hvor A fikk fotsoneterapi som han i etterkant har beskrevet mer som en sadistisk form for terror enn en massage. R & H dro til nabohotellet for en svømmetur, og tok oss deretter opp på taket på hotellet vårt til solnedgang. Her var det god plass da vi kom, men på kort tid endret dette seg da det helt klart var flere som hadde hatt samme tanke. Utsikten var fantastisk, men sikkerheten med gode gjerder gjorde det noe vanskelig å få tatt de virkelig spektakulære bildene.

Neste dag hadde vi bestilt tur til Ayuhatta, den gamle hovedstaden som ble plyndret og nesten jevnet med jorden i 1767 av burmeserene, men hvor det fortsatt er noen fantastiske ruiner som med rette står på UNESCOs verdensarvsliste. Her møtte dog ingen buss opp for å plukke oss opp, så vi trodde en stund vi var svindlet, ettersom vi etterhvert fikk tak i lederen for reisebyrået som deretter skulle sjekke opp og ringe oss tilbake når han kom til kontoret - men deretter hadde avslått telefon så vi ikke klarte å få kontakt med ham igjen. Det viste seg i etterkant at det hele var en misforståelse, så det var ingen problemer å snakke om.
Vi bestemte oss heldvis for å gjennomføre planen om å komme oss ut dit og fikk booket en privat taxisjåfør gjennom hotellet. En svært trivelig fyr som først kjørte oss til (et av?) sommerpalasset til den kongelige familien. Her fikk vi leid golfbil og rånet rundt i den på området så både R & A fikk utløp for litt gocart-tendenser uten at farten akkurat ble avskrekkende. Fullt av busker som var skåret ut som dyr gjorde at Roar midlertidig fikk tilnavnet "Roar in Wonderland".
Selv om Thailand er "smilets land" er det et par padder her også, men de har heldigvis flyvende moralsk støtte, så de kan fort bli omgjort til sangfugler de også.

Etter stor iver fra Andreas ble det elefanttur rundt et av ruinområdene hvor det ble tatt en haug bilder, men ettersom jeg kommer til selve hovedfeltet med ruiner like under her har jeg droppet å legge ved noen av bildene fra disse ruinene. 20-25minutter på elefantrygg gjør en forholdsvis stiv, så det var greit vi nøyde oss med den kortere turen framfor alternativet vi ble presentert for (30-40min). Høydepunktet på elefantturen var en turistvan som stod parkert ved veien hvor ei jente lente seg ut for å ta bilder og vår fører dermed førte elefanten rett bort til bilen og fikk elefanten til å dytte snabelen godt inn i bilen for å hilse på. Dette resulterte i en del hvin, men hverken elefant eller ev. mus som var i nærheten brydde seg særlig om dette.

Ayutthaya-ruinene var fantastiske og vel verdt venten. Ayuttahaya var et selvestedig kongedømme da det som nevnt tidligere ble angrepet og nærmest utslettet, men ved århundreskiftet til 1700 er det beregnet at det var nærmere en million innbyggere i byen, noe som gjorde den til en av verdens største. Kulturarven er enorm og byen er nå en turistmagnet. Varmen og trolig heldige tilfeldigheter gjorde at det var forfriskende få folk ved ruinene, så vi fikk godt med plass både til å bevege oss og til å ta gode bilder. Varmen begynte dog å bli brutal da gradene trakk seg opp mot 40.
Hjemreise i privat taxi rett til hotellet var da særdeles godt etter en varm og svært innholdsrik dag.