Opp 4:00 for å besøke Angkor

Kanskje ikke det mest fristende tidspunktet å stå opp, men å være litt sliten én dag for å få med seg en opplevelse for livet er et svært enkelt valg. Dog litt merkelig å spise lunch, eller iallefall dagens andre måltid før kl8. Forskjellen på bildene før vi dro inn og da vi forlot hovedkomplekset (selve Angkor Wat) sier sitt om opplevelsen selv om de kanskje selvsagt ikke ble helt som på de beste bildene man kan finne på nettet. Vår sjåfør sa dog at det var en av de bedre morgenene på en god stund, så iallefall jeg er høyst fornøyd med at vi dro ut så tidlig. Nå slipper vi også å tenke på hva vi ev. hadde gått glipp av.

Angkorperioden startet i 802 da Khmer Hindu monarken Jayavarman II erklerte seg gudekonge og universelmonark. Vi snakker også her om herlig stormannsgalskap som nok var et krav for tidligere regenter. Perioden varte til Ayutthaya-folket invaderte området i 1431 og tvang Khmerfolket til å flytte/flykte sørover mot Phnom Penh-området som deretter ble den nye hovedstaden.
Det finnes over 1000 templer rundt Angkor som varierer fra mindre steiner som fortsatt ligger henslengt i en åker, til Angkor Wat som regnes som verdens største religiøse bygning.
Ved soloppgang plasserte "alle" seg like foran bassenget foran venstre ving av komplekset, men etter solen tittet fram og alle kameraene hadde fått kjørt seg varme dro vi inn i tempelområdet og fikk være befriende alene. Dette gjorde sitt til at det gikk utmerket å få tatt endel bedre bilder, men nærheten til kompleksene gjorde at jeg ikke helt fikk den distansen jeg skulle ønsket. Men igjen, lite å gjøre med så heller ikke alt for mye å klage over.

Gledelig nok hadde vi gjort vårt noe forarbeide, så vi booket raskt opp en vennlig taxisjåfør med en stor van hvor det nok var plass til 6-7stk som kjørte oss mellom de forskjellige tempelene. Godt med litt ekstra plass for store nordboere.
For en hel dag skulle han ha $35 som var en offisiell pris hvor også noe gikk til jobbløse og til det lokale sykehuset. Med tanke på at hele området er over 1000 kvadratkilometer var det greit å slippe å gå mellom hvert tempel.
Stopp to på turen vår var ved Angkor Thom som har 216 ansikter som vender i alle retninger slik at man alltid skal bli møtt med et eller flere smil når man nærmer seg. I området rundt Angkor Thom var det også flere andre flotte templer innen kort gådistanse. Varmen nærmet seg nok 40 grader og selv om gådistansen mellom dem var kort tok det fort noen timer, og noen timer ute i denne temperaturen og i svært høy luftfuktighet ble det vanskeligere for deler av gruppen vår å komme seg opp på alle toppene. Omtrent alle tempelene hadde selvsagt lange og ikke alt for godt vedlikeholdte trapper som tar på å gå opp og ned.

Bildematerialet vi har med hjem er massivt og etterhvert kjente vi irriterende nok at vi nærmest var mettet av å se disse fantastiske ruinene. Heldigvis var det likevel såpass stor forskjell på flere av tempelene at vi raskt våknet til live og fant det rette giret igjen.
Bildet til venstre viser et av de mindre tempelene som ved hjelp av Kina har blitt nærmest perfekt restaurert. På andre siden av veien (ca 200m unna) var det et lignende som Frankrike har bekostet restaureringen av. Frankrike føler kanskje litt behov for å hjelpe sin tidligere koloni, og Kina skaffer seg enhver goodwill i området de kan, men når det gjøres på denne måten og som vi senere erfarte ved å bygge broer/motorveier er det en utmerket hjelp til et fattig land.

Etter en kjapp pause hjemme på hotellet for litt mat og svømming i de varmeste timene kom vi tilbake og ble kjørt til Ta Phrom. Dette var virkelig en av de største opplevelsene i Angkor. Bygget i slutten av det 12. og begynnelsen av det 13.århundet var dette et av overraskende få templer som hovedsaklig var Budhistiske. Ta Phrom er svært fotogent og lett gjennkjennlig med flere trær som har grodd inn i tempelene og jungelen tett på alle kanter. Tempelområdet her ble også brukt til innspillingen for Tomb Raider (som vi nok må se igjen når vi kommer hjem). 
Dagens siste tempel ble et av de litt mindre hvor stilarten (selvsagt) var Angkorsk også, men steinene som var benyttet var mer rødaktige enn på de fleste andre vi hadde besøkt. Vi ble ved inngangen tilbudt om vi ville bli der til solnedgang og drikke øl. Alt for turismen, men gjennomgående for alle tempelene var at vi ble mast på utenfor, men stort sett fikk gå i fred med en gang vi hadde gått inn.

Dag 2 startet til litt bedre tid, kl 9. Denne dagen ble vi av vår sjåfør anbefalt et lite tempel som lå et stykke utenfor hovedkonsentrasjonen av templer. Litt kjøretur, men hva gjør vel det. Dette begynte med en gåtur oppover i fjellene/jungelen på ca 1,5km. Jungel er nok definitivt det riktigste ordet, men jeg la ved fjell siden det stort sett var stigning. Selve tempelet var ganske merkelig. Omtrent alt hadde kollapset, men det fantes mange flotte utskjæringer i bunn av en liten elv som gikk gjennom området.

Videre fortsatte vi Banteay Srei, tempel fra år 967 som var dedikert til Hinduguden Shiva. Tempelet var kanskje det best restaurerte, og iallefall det med klareste retningslinjer for hvor man skulle gå, eller rettere sagt ikke gå. For de fleste andre tempelene kunne man mer eller mindre gå absolutt overalt, kun noen svært få sperringer der det var rasfare eller usikker grunn. Kanskje er det dette som senere vil være måten alle tempelene må besøkes. Friheten ved å kunne gå inn alle utenkelige ganger og korridorer var særdeles lite europeisk, men også svært behagelig. Respekten for tempelene er nok gledelig nok så stor at ingen vil vurdere å gjøre noe tåpelig bare fordi det ikke er vakter eller sperringer overalt.

Videre fortsatte vi til en rekke mindre templer som alle hadde sin sjarm, men som tidligere nevnt var vi innom så mange at alle ikke kan nevnes. Hovedmålet utover dagen var å komme til Preah Kahn som er det nest største (etter Angkor Wat) av tempelene. Da vi kom hit hadde regnet som hadde lurt bak skyene i noen timer tatt oss igjen, noe som gjorde at E&A valgte å bli igjen i bilen. R&H fortsatte dog fryktløst framover. I likhet med tidligere nevnte Ta Phrom har dette komplekset stort sett forblitt urestaurert og har flere trær som stammer fra tiden byen ble forlatt som har grodd seg inn i tempelet og blitt en del av det.
Inne mot midten møtte vi en liten gutt som ble guiden vår for noen få dollar. Engelskferdighetene til å være en 11åring var imponerende, og utbyttet var stort. 700m bredt og 800m langt. Hinduistisk på den ene siden og budhistisk på den andre. Hadde i sin storhetstid vært bosted for nærmere 100,000 tjenere og embetsmenn, og alt unntatt biblioteket var på et plan. Guiden vår viste oss derimot veien gjennom noen ganske så trange hull i murene slik at vi kunne komme oss opp på muren og få tatt bilder med bedre oversikt.

Selv kom jeg til noe over 200 bilder på de 2 dagene vi var der, og jeg tipper det finnes like mange på det andre kameraet som er med på turen. Mye som kan kastes regner jeg med, og uten metningsgraden som vi kjente mer og mer etterhvert kunne vi nok lett fyllt alt av minnekort vi hadde med oss til Angkor.
Angkor vil nok alltid forbli et levende minne for meg, og jeg er glad jeg kom dit nå og ikke om noen år. Turistindustriens ser for alvor ut til å ha funnet veien hit, og selv etter diverse tilpasninger vil nok Angkor forbli brilliant, men om det vil forbli like bra og fritt som det var da vi var der har jeg vanskeligheter for å se.

Flytende market og tigertempel

Da vår privatsjåfør fra dagen før hadde vært en svært trivelig ung mann booket vi ham opp igjen som privatsjåfør for oss for denne turen hvor vi ble hentet kl8 for å bli kjørt til et av Thailands mange flytende markeder. Dette skulle bli en lang dag med mye bilkjøring, men som alltid i etterkant glemmer man de kjedelige delene av en sånn tur og husker kun det som virkelig var bra - og det var så absolutt denne dagen.
Etter en times tid kom vi til et ganske øde og forlatt startsted for å komme oss ut til det flytende markedet.

Vi visste nok ikke helt hva vi skulle forvente her, men det var en god tur rundt i et imponerende kanalsystem før vi kom inn til selve markedet. Å få med seg det på turen til det flytende markedet også gjorde helt klart turen enda bedre. Salgsvarene bestod som høyst ventet mest i juggel, frukt og diverse hatter - som nok også kan beskrives greit som juggel. Eller som "shit og produkter" som Andreas meget gjerne ønsker å beskrive det som, forøvrig en svært korrekt beskrivelse.

Inne på selve hovedfeltet av markedet var det fullt kaos, hvor båter gikk i alle retninger og det jevnlig ble trafikkork. Prisen som dagens padde ble vunnet av en av de passerende båtførerene (til venstre). Hele turen tok vel rundt 1,5 timers tid fra ende til start (eller omvendt), noe som inkluderte snirklingen i kanalene på vei til markedet, selve markedet og råkjøring på marginalt større kanaler på vei tilbake.

 Videre gikk turen til tigertempelet, men med over 2 timers kjøretur dit ba vi om å få en stopp på veien både til å strekke på beina og til å få litt mat. Stoppet ble på en båtresturant rett ved "bridge on the river Kwai". Flott resturant og artig å få med seg selve broen også. Hvorvidt vi følte at det var passende med noen svært så pragende tog som tøffet fram og tilbake over brua kan diskuteres.
Vi hadde også en kjapp stopp ved gravplassen som var laget til minne for døde (i hovedsak) amerikanere og japanere fra 2.verdenskrig.

Tigertempelet eller Wat Pah Luang Ta Bua er et buddhistisk tempel som ble opprettet i 1994 som et skogtempel og som et fristed for truede dyrearter og da særlig tigere. Men også andre dyr som rådyr, bøfler og villsvin gikk helt løst inne i tempelområdet. Tigerene var nok mer under oppsyn, men også disse kunne vi komme på svært nært hold av. Det var svært varmt der inne og velfødde tigere var nok mest interessert i å slappe av og sove på dagtid, så det var mange som lå rundt omkring og kunne - under sterkt oppsyn - klappes.

Den første tigeren ble gitt til tempelet i 1999 etter at denne som unge ble funnet forlatt ved en landsby, historien for den første endte ikke godt da denne døde kort tid etter, men det har siden blitt gitt flere til tempelet. Typiske historier er hvor moren har blitt skutt og ungen(e) er igjen alene eller at noen har blitt "lei" av å ha tiger som kjæledyr. Politiet har også strammet inn regelbruken rundt det å ha utrydningstruede arter som kjæledyr og flere valgte å levere inn tigerene sine for å slippe kriminell forfølgelse. Totalt er det rundt 90 tigere ved tempelet.

Litt merkelig fant vi det at den ene tigerungen hadde en tøystykke å slåss med som var av omtrent samme farge som munkeklærne, men de har vel kontroll på dette på en eller annen måte. Vi fikk før vi gikk nærme tigerene beskjed om å binde opp alt av tråder som hang på shortene til oss alle sammen, ikke ta med kamerabag for nære dem og noen andre forhåndsregeler. Hvis man var kledd i rødt slapp man ikke engang inn til tempelområdet.

Søndag fikk vi første skikkelige regnskur forøvrig som varte i rundt en time, tidligere har det vært et og annet kvarter på kvelden med regn, torden og lyn, men med tanke på at vi er her i regntiden må vi si oss særdeles fornøyd med det aspektet av turen. Siste dag i Bangkok nå før turen går videre til Siem Reap og Angkor Wat imorgen. Forventningene er skyhøye.

Bangkok - 20 utvalgte bilder



14 grader nord, langt flere grader varmt

Dag 2 startet med hva vi en stund trodde hadde vært en herlig svindel som det kommer litt mer om lengre nede. Kan umiddelbart nevne at ting endte godt, så selv om vi er lyshudede og blåøyde er vi ikke helt ute å kjøre likevel.
Det ble tuk-tuk hvor vi holdt oss godt fast og på sett og vis klarte å få med alt av armer og bein hele veien til elva hvor vi leide en båt i 1-2 timer for tur på elva og endel av kanalene rundt i området. Som seg hør og bør hadde føreren avtalt med noen sjøselgere (det må da være det som er tilsvarende ord for gateselgere??) som selvsagt hadde båtene sine fulle med ekte thailandsk juggel. Dagens innkjøp fra disse bestod kun i en hatt til Ellen. Hun sørget også for å undertrykke Andreas' sterke trang til å kjøpe noe av tidligere nevnte juggel.
For å nevne juggel hadde vi bare fått en svært liten forsmak før vi ble satt i land ved Chinatown og deretter trakk oss inn i en mellomting av en bakgate og et kjøpesenter. Totalt overfylt med jentejuggel til uforståelige priser for oss fra nord gjorde Ellen til en svært lykkelig ung dame. Vi fant også ut hva ladyboy'ene gjør til dagtid siden de satt i flust som kasserere i disse butikkene.
Kokende varme kompenseres selvsagt med overbruk av aircondition inne på svært mange resturanter, og den vi satte oss på i chinatown var inget avvik fra denne regelen. Maten var derimot upåklagelig, noe som heller ikke er avvik fra regelen for kinesiske resturanter jeg har besøkt i Asia.

Resten av dagens hendelser bestod av spa/massage for E & A hvor A fikk fotsoneterapi som han i etterkant har beskrevet mer som en sadistisk form for terror enn en massage. R & H dro til nabohotellet for en svømmetur, og tok oss deretter opp på taket på hotellet vårt til solnedgang. Her var det god plass da vi kom, men på kort tid endret dette seg da det helt klart var flere som hadde hatt samme tanke. Utsikten var fantastisk, men sikkerheten med gode gjerder gjorde det noe vanskelig å få tatt de virkelig spektakulære bildene.

Neste dag hadde vi bestilt tur til Ayuhatta, den gamle hovedstaden som ble plyndret og nesten jevnet med jorden i 1767 av burmeserene, men hvor det fortsatt er noen fantastiske ruiner som med rette står på UNESCOs verdensarvsliste. Her møtte dog ingen buss opp for å plukke oss opp, så vi trodde en stund vi var svindlet, ettersom vi etterhvert fikk tak i lederen for reisebyrået som deretter skulle sjekke opp og ringe oss tilbake når han kom til kontoret - men deretter hadde avslått telefon så vi ikke klarte å få kontakt med ham igjen. Det viste seg i etterkant at det hele var en misforståelse, så det var ingen problemer å snakke om.
Vi bestemte oss heldvis for å gjennomføre planen om å komme oss ut dit og fikk booket en privat taxisjåfør gjennom hotellet. En svært trivelig fyr som først kjørte oss til (et av?) sommerpalasset til den kongelige familien. Her fikk vi leid golfbil og rånet rundt i den på området så både R & A fikk utløp for litt gocart-tendenser uten at farten akkurat ble avskrekkende. Fullt av busker som var skåret ut som dyr gjorde at Roar midlertidig fikk tilnavnet "Roar in Wonderland".
Selv om Thailand er "smilets land" er det et par padder her også, men de har heldigvis flyvende moralsk støtte, så de kan fort bli omgjort til sangfugler de også.

Etter stor iver fra Andreas ble det elefanttur rundt et av ruinområdene hvor det ble tatt en haug bilder, men ettersom jeg kommer til selve hovedfeltet med ruiner like under her har jeg droppet å legge ved noen av bildene fra disse ruinene. 20-25minutter på elefantrygg gjør en forholdsvis stiv, så det var greit vi nøyde oss med den kortere turen framfor alternativet vi ble presentert for (30-40min). Høydepunktet på elefantturen var en turistvan som stod parkert ved veien hvor ei jente lente seg ut for å ta bilder og vår fører dermed førte elefanten rett bort til bilen og fikk elefanten til å dytte snabelen godt inn i bilen for å hilse på. Dette resulterte i en del hvin, men hverken elefant eller ev. mus som var i nærheten brydde seg særlig om dette.

Ayutthaya-ruinene var fantastiske og vel verdt venten. Ayuttahaya var et selvestedig kongedømme da det som nevnt tidligere ble angrepet og nærmest utslettet, men ved århundreskiftet til 1700 er det beregnet at det var nærmere en million innbyggere i byen, noe som gjorde den til en av verdens største. Kulturarven er enorm og byen er nå en turistmagnet. Varmen og trolig heldige tilfeldigheter gjorde at det var forfriskende få folk ved ruinene, så vi fikk godt med plass både til å bevege oss og til å ta gode bilder. Varmen begynte dog å bli brutal da gradene trakk seg opp mot 40.
Hjemreise i privat taxi rett til hotellet var da særdeles godt etter en varm og svært innholdsrik dag.

ikke bland snørr med alkohol... (utreise sør-øst Asia)

... var det siste Ellens far (visstnok) sa til henne før vi dro av gårde, men likevel noe av det første Ellen gjorde; allerede før vi hadde fått sjekket inn bagasjen. Til historien hører det med at det KAN være hennes far sa noe litt annet, men dette har nå blitt en udiskuterbar sannhet.
Gardermoen var usedvanlig klønete ved avreise, stappet med folk og brannalarmen gikk også. Full evakuering hvor alle bare ble sendt ut enhver mer eller mindre tilgjengelig utgang, gjerne mot et hvilket som helst fly for så å bli sendt ut på taxe-området. Vårt alternativ ble å hoppe på Paris-flyet framfor det til Helsinki. Det var oppe til vurdering i flere sekunder før vi forkastet idéen.

Vårt fly var allerede noe forsinket, og med litt over 4 timer transittid i Helsinki følte vi ikke akkurat at vi gikk glipp av noe viktig med å rote bort litt tid på dette her. Det var dog svært lite Helsinki-tid vi fikk barbert bort med denne forsinkelsen, for også her var flyet utsatt. Å først få dratt 2:30 istedet for 23:30 og miste litt over 3 timer i Bangkok var ikke akkurat optimalt, men lite vi kunne gjøre noe med, og med en gang vi kom inn på hotellet i Bangkok var all misnøye med forsinkelsen borte fra alt og alle. Flott oppvarting, og øl i isglass hjelper bra på. Desverre var svømmebassenget ute av drift (overraskende ofte det skjer meg på ferieturer), men treningsrommet er operativt.

En kjapp tur ut for å se på livet måtte til første kvelden og etter det beste måltidet så langt på turen dro vi til nattmarkedet ved Patpong. Her fikk vi et raskt møte med prutte- og innkasterkulturen som så oss som glimrende nye ofre i dets søken på inneholdet i vestlige lommebøker. Tror dog ikke vi kom så ille ut av det.
Værmeldingene som har truet med torden og tyngre regnbyger har enn så lenge vist seg å ikke stemme. Klamt og varmt er vel også hva man kunne vente seg, og hva vi har fått. Første fulle dag på ferie starter snarlig, så får vi se hva den bringer med seg.

Reisen til Østen 2011

Å komme seg bort, og gjerne langt bort i feriene så lenge det er mulig er viktig for meg. Fjorårets tur til Kina var særdeles spennende og nå langt på overtid har jeg også fått ut bilder og beskrivelser av det jeg erfarte der borte. Jeg mistet Thailand - og de timene jeg var i Phuket ga meg et svært dårlig inntrykk av landet. Dog er jeg ikke så blind at jeg vil avskrive landet fullstendig bare fordi min svært korte og begrensede opplevelse der nede ikke var veldig god.
I år startet planene opp rundt Japan, men så fikk de seg et jordskjelv og planene ble lagt på is og deretter forkastet/utsatt på ubestemt tid.

Tiltrekningskraften fra Asia var likevel inntakt, og valget falt på en rundtur i sør-øst Asia. Rutealternativene var mange, men etterhvert som forarbeidet ble grundigere ble det skapt en plan som ser meget bra ut. I hovedsak drar vi til hovedsteder, men Siem Reap for å få med Angkor Wat fikk også plass. Dette er et av de stedene i verden jeg har mest lyst til å besøke, så forventningene er enorme.

Vår oppstart er likevel ikke Kambodsja, men Bangkok hvor vi får 5 dager på Thailands kanskje flotteste hotell som også bør bli en opplevelse i seg selv. Besøket til Bangkok tror jeg endrer hele mitt inntrykk av Thailand til det bedre selv om også det vil gi et svært begrenset inntrykk. Å besøke hovedstaden er nok ikke helt det samme som å besøke en av paradisøyene.
Etter Bangkok blir det altså Siem Reap for å se Angkor Wat i noen dager før vi tar buss til hovedstaden Phnom Penh og blir der ytterligere noen dager. I både Thailand og Kambodsja er det regnsesong mens vi er der, men det får bare gå som det går, og det er heller ikke de tyngst belastede månedene, så jeg tror det går helt fint.

Vi mellomlandet i Kuala Lumpur ifjor på vei til Phuket, men nå får vi med hele byen siden turen videre tar oss dit.
Siste stopp på ruten blir Singapore, men her satser jeg på å få slengt inn en dagstur ned til Bintan (Indonesia) med båt siden turen tar under 1 time hver vei og etter beskrivelsene vil utsikten fra denne båtturen alene være verdt turen.
Fra Singapore går turen hjem igjen, fin pakkepris fra Finair hvor vi reiser til Bangkok, men hjem fra Singapore og likevel får en form for tur/retur-billett, og ikke alt for ille transittid i Helsinki heller.

Deltagene på turen vil være :
Roar Hauger som bl.a. var med til Kina ifjor og som også har vært med på ganske mange fotballturer til London og nå sist til Amsterdam
Andreas Monsen som sist var med til Amsterdam tidligere iår, og som også var med til London ifjor
Ellen Dittmann som jeg har kjent i 5-6år nå og som også har vært med til London selv om det begynner å bli ganske mange år siden nå.