Siste stopp, Singapore

Flyturen gikk helt fint, og vi kom oss ut til marina'en for middag hvor vi ble overrasket av et fantastisk lys- og vannshow som til og med fikk Roar til å få en tåre i øyekroken. Andreas som mistrives på fly hadde fått i seg litt for mange piller for å slappe bedre av, og disse fikk først full effekt etter vi landet, så han og Ellen tok en tidlig kveld. Det gjorde ikke jeg og Roar. Vi ante ikke alt for mye om byen og gikk bare litt mot de områdene vi håpet å finne noen barer. Lykken står den kjekke bi heter det, og denne kvelden stod den også oss bi siden vi fant en gjeng engelskmenn som hadde mer enn nok av idéer om hvor vi kunne dra. Hovedpunktet vårt måtte bli Clarke's Key som de beskrev som "et kjøpesenter av barer". Beskrivelsen stemte helt fint og vi fikk en bra fredags kveld i Singapore.

Neste dag var det innlysende nok ikke like lett for oss å komme oss igang like tidlig som E&A, så de dro ut til fugleparken før vi kom ut og møtte dem i zoo noen timer senere.
Zoo var svært bra med gode innhengninger, og mot slutten kom vi oss til et sjøløveshow som selvsagt hadde god underholdningsverdi.

Nattsafari ute ved zoo stod også på planen, men denne lørdags kvelden skulle det være generalprøve før nasjonaldagen noen uker senere med tilhørende fyrverkeri nede ved kaia, så vi dro hjem for å se på det for så heller å dra ut til nattsafari en senere dag.

Søndagen var allerede satt av til en svipptur til Bintan helt nord i Indonesia.
Bintan tilhører Indonesia, men er i praksis en resort for folk fra Singapore som vil komme seg litt unna hverdagen. Singaporedollar er mest brukte valuta og vi regnet derfor også med at prisen for visum oppgitt i dollar betydde SGD, men vi fikk erfare at dette var USD og de hadde en mildt sagt brutal vekslingsrate siden vi ikke hadde USD med oss. Men sånn er det med turiststeder, de henter inn alt de kan fra turister som ikke har alt helt på plass. Etter en times tur over til Bintan med båt hvor vi hadde blitt kraftig anbefalt å betale ekstra for å sitte på øvre dekk hvor man kunne se mer, noe jeg ikke var alt for imponert over, kom vi fram og ble selvsagt huket inn av horden ventende taxisjåfører. Vi dro rett ut til en av resortene for å nyte en dag på stranda etter nærmere 3 uker med mildt sagt aktiv opplevelse og storbyferie. Å komme dit hvor alt var lagt perfekt til rette med egne omkledningsrom, håndklær, solsenger og til og med "egen" strandfotballbane - alt selvsagt mot betaling for å få komme inn - var særdeles behagelig. Maten var også utmerket, og deres egne Nirvana Illusion som i prinsippet bestod av alt de kunne finne på av alkohol (7 sorter) og noe ananas gjorde dagen bare bedre.
En kort regnskur av den tropiske sorten midt på dagen gjorde heller ikke alt for mye, både før og etter var alt glimrende.
Mandagen fikk vi endelig benyttet til å se oss litt rundt i byen uten noen klar agenda før vi skulle ut til nattsafari på kvelden. Vi fikk kanksje ikke sett noe alt for spennende, men bare å gå rundt uten noe hengende over seg var svært behagelig. Nattsafarien var også meget bra, men bilder uteblir siden alt ble elendig da vi (selvsagt) ikke kunne bruke blitz der inne. Mye flotte dyr, hvor trolig høydepunktet var et digert bur/innhengning med flaggermus som vasket seg på sin noe spesielle måte...

Siste dag var satt av til Universal Studios siden vi allerede var ferdigpakket og "trengte" en dag hvor vi ikke kom til å shoppe for mye mer som skulle være med i baggasjen, samt hvor vi kunne bruke en hel dag. Å bruke opp dagen her viste seg å gå svært greit.

Spesialeffektshow skapt av Steven Speilberg, 4d-show fra Shrek hvor vi ble nyst i ansiktet og vippet fram og tilbake i kinosetene, fantastisk Waterworld show (se bilde) hvor E&A satt godt plassert i splashsonen, mens R&H satt litt lengre bak og fikk tatt bilder. Samt selvsagt masser av gode fornøyelsesparkaktiviteter *1 som berg-og-dal bane, tømmerrenne, spøkelsestog o.l., alt selvsagt koblet mot en av de fem filmene/temaene de hadde bygd opp.
Ganske godt å være fint utslitt før vi kom oss til flyet som skulle gå 23:30 og fly i hele 11,5 timer før vi skulle lande i Helsinki for litt under 2 timer transitt før vi kom på flyet til Oslo. Hjemturen føltes som alltid mye kortere enn utreisen, og det hjelper jo også på at alt går helt som det skal.

Eneste jeg angrer på at vi ikke fikk gjort i løpet av disse tre ukene var å få Andreas til å ta fiskespa så vi kunne hørt ham skrike som en liten jente. Skrikene hans for vanlig fotmassasje ga oss en fin indikator på hva vi kunne hatt i vente. Og når dette er eneste "mangel" ved ferien må den lett få status som særdeles vellykket!

*1 ikke hver dag man får inn et 26-bokstavers ord!
(jukset dato'en tilbakedatert for å bedre match tiden jeg "burde" ha fått skrevet dette, så jeg har bedre referanse om en del år om når dette hendte)

Kuala Lumpur

Siste dag i Phnom Penh dro vi til en fin resturant ikke så langt fra hotellet. Dette viste seg å være en tabbe siden 1,5 av oss ble slått ut med matforgiftning de neste dagene, men når man er på tur på andre siden av verden vil jeg nesten mene at det er naivt å tro at man ikke vil få noen form for problemer iløpet av 3 uker. Det var vel også greit at siden dette først inntraff var det i Kuala Lumpur og ikke ved Angkor f.eks.

Kuala Lumpur er stor kontrast til fattige Kambodsja. Skyskrapere og bilkaos dominerer bybildet. Det er fullt med kjøpesentere som misbruker aircondition på det groveste. Man kan stå 10-20m fra et inngangsparti og kjenne kulden fra senteret.
Biltrafikken i Kambodsja var som en italiener vi møtte der sa det så fint "well, they have rules, they just don't care about them". I Kuala Lumpur er det regler, men alle kjører på så raskt de kan og vi alle har nesten blitt kjørt ned et par ganger hver dag, mens vi krysser veien i fotgjengerfelt - på grønt lys.

Varmen er brutal, men ei heller på det punktet kan man vente seg særlig annet siden vi er på 3 grader nord, og nyhetene fortsetter å melde om regn- eller tordenstormer, men enn så lenge har vi ikke sett en eneste dråpe vann. Iallefall hvis man ikke regner med det vannet vi så da vi besøkte akvariet igår.
Etter å ha kommet oss på en hopp av/på busstur rundt hele byen som var en fin måte å få sett seg litt rundt uten nødvendigvis å måtte gå av på alle mer eller mindre spennende steder. Da vi nærmet oss slutten av rundturen vår hoppet vi av ved Akvariet, som i likhet med alt for mye i denne byen, var elendig markert og kun stahet og ukuelig tro på at veien vi hadde blitt forklart var korrekt gjorde at vi fant fram.
For sikkerhetsskyld var også beskrivelsen inne ved akvariet også elendig, men det gikk da og da vi først kom inn var det meget bra. Litt forskjellige vanndyr som otere, vannrotter og nesebjørner av alle ting var der også før vi kom til de "vanlige" akvariene med gigantfisker og skilpadder av ymse slag.
Slutten var derimot det store høydepunktet med en lang tunnell gjennom et enormt akvarie som bl.a. huset haier, rokker og diverse annen fisk som jeg ikke kan navnet på.

Petrona Twin Towers som vist helt i begynnelsen av innlegget har vi selvsagt også besøkt, men desverre må man opp rundt 7:30 for å få billetter til samme dag. Ev. kan man kjøpe til 3 dager fram i tid, men ikke 1 eller 2 dager fram... Dette gjorde at vi ikke fikk besøkt toppen som selvsagt ville vært veldig ok, men dette er vel likevel det første vi skulle ønsket å få med oss som vi har måttet droppe. Kan ikke akkurat klage på den statistikken på over 2 uker!

Langt, langt borte fra Norge finner vi Phnom Penh

Bussbillett fra Siem Reap til hovedstaden Phnom Penh inkluderte henting på hotellet 7:40 for å bli kjørt til bussentralen hvor vår buss skulle dra 8:30. Med Bangkok friskt i minnet hvor vi ikke ble hentet på morgenen ble vi ganske frustrerte da ingen møtte opp her heller, men 8:25 dukket det to tuk-tuk'er opp som hadde svært dårlig tid og fikk kjørt oss til bussen som kun ventet på oss like utenfor bussentralen. 30min forsinket var nok de andre passasjerene irritert på oss, men her var vi helt uskyldige. Uansett ble det ca 6 timer busstur på hva jeg pent vil beskrive som veier av varierende kvalitet. Bussjåføren kompenserte for dette med å hver eneste time bruke hornet mer enn jeg har gjort de siste 10årene jeg har kjørt bil i Norge. Vi fikk også gleden av kambodsjanske karaokevideoer som var en sammensurium av amerikanske musikkvideoer pålagt halv(hel)dårlig kambodsjansk remake og tekst som på ingen måte matchet teksten utifra hva vi kjenner at den skal være. Her snakker vi nesten Ken Lee-kvalitet ( http://www.youtube.com/watch?v=FQt-h753jHI ).

Etterhvert kom vi oss greit nok fram og vårt andre møte med regnsesongen i regionen gjorde at vi tok det første og beste som kom vår vei, en hyggelig tuk-tuk sjåfør som dermed ble vår sjåfør hele fredagen og lørdagen også. Prisen vi kom fram til etter å ha forhørt oss med resepsjonen ved vårt boutique hotel var $15 for en hel dag, men vi ga ham likevel $20 for hver dag. Dag to hentet han også inn sin bror siden vi skulle kjøre langt (mer om det senere) og dermed gjerne kunne betale litt mer for bekvemmeligheten av å ha to vogner.

Såvidt nevnte Villa Paradiso som vi bodde på var et sjarmerende lite boutique hotel som en tysker drev midt i Phnom Penh. Rommene hadde forskjellige temaer og det er ikke akkurat å skjule helt nede i mosen at det var stor kvalitetsforskjell på rommene. E&A fikk et flott dobbeltrom hvor den eneste mangelen var at det ikke fantes noen dør inn til toalettet ettersom en tidligere gjest hadde klart å knuse denne og ny dør i herdet glass ikke ennå hadde kommet fra Vietnam. R&Hs rom var det minste på hele hotellet og var klart enklere, men dekket likevel behovene våre greit. Prisen var i likhet med alt annet i dette landet svært overkommelig.
kl9 neste morgen ventet vår nye tuk-tuk venn på oss utenfor hotellet og han hadde et greit kart over severdigheter i og rundt byen. Folkemordmuséet etter Pol Pots regime var ikke noe vi akkurat gledet oss til, men helt klart noe vi alle var enige om at vi måtte få med. Vi ønsket ikke starte dagen med dette, så det ble heller oppstart ved nationalmuséet som kanskje var ekstra spennende for oss siden vi nettopp hadde vært ved Angkor og dette helt klart er en stor jafs av landets historie. Videre ble det Wat Phnom, som om vi ikke hadde fått overdose av Wat'er tidligere i uka. Med Angkor friskt i minnet var dette ikke noen fantastisk opplevelse, men den var jo flott i og for seg, og det er litt hyggelig å se religionen og religiøse bygninger som faktisk blir brukt aktivt slik denne så absolutt ble.

Videre ble det kjapp tur til Russian Market for å se på hva denne byen hadde å tilby av juggel. Faktoren var gledelig nok langt lavere her enn i tidligere besøkte byer på denne reisen siden markedet nok mer var opprettet for byens egne innbyggere enn juggelsøkende turister. Det var selvsagt sin del av dette også, men langt bredere utvalg og langt mindre pruttehissige selgere gjorde at vi umiddelbart likte denne byen godt. Videre ble det en tur til det kongelige palasset hvor bildet til høyre har fått en langt mer dramatisk effekt av skylaget enn situasjonen egentlig var. Overoppheting var nok igjen heller hva vi nærmet oss å bli utsatt for, så E&A dro noe tidligere.

Dag 2 satte vi av til å dra ut til drapsmarkene til Røde Khmer først for å slippe å være der ute mens dagen var som varmest for deretter å besøke folkemordmuséet inne i fengselet som S21 benyttet til å torturere og drepe folk som Røde Khmer mente var spioner eller landsforædere. Svært kort fortalt ønsket de at alle skulle jobbe med jordbruk og være så like som mulig. Alle med høyere utdanning eller som ble ansett som intelektuelle ble torturert og så drept. Alle utlendinger og f.eks. alle som brukte briller ble drept. Ved fengselet som var en tidligere skole var det piggtråd rundt alle gangene utenfor de tidligere klasserommene siden en kvinne hadde hoppet ut fra 3. etasje og klart å ta selvmord ved å treffe med hodet først, det var ikke akseptabelt at noen skulle få drepe seg selv, så dette ble det satt en stopper for.
Ute ved Choeung Ek (killing fields) som var en tidligere kinesisk kirkegård var jeg mest overrasket over hvor lite området var. Det var massegraver tett i tett og alt var gjort meget god organisert for å kvitte seg med folk enklest mulig. Å gå rundt i området og se knokkel- og tøyrester stikke ut av bakken var en mildt sagt vond opplevelse for oss alle, og det var særdeles lett å se at alle andre ved området også slet med å forstå at noe slikt var mulig. Ved Choeung Ek regner de at omtrent 17.000 ble drept fra 1975 til regimet falt 7.januar 1979 da Vietnam angrep og tok Phnom Penh. Totalt regner de at det var 7 millioner mennesker i begynnelsen av 1975 i Kambodsja, mens bare 4,5 millioner var igjen 4 år senere.
Teorien om at et problem skal rives opp med røttene ble fulgt nøye, så hvis en person i en familie ble arrestert ville kona, barna, søsken og stort sett alt annet av slektninger også bli drept. Dette inkluderte også spedbarn. Disse kunne senere ønske hevn, men de så også på at som sannsynlig at (påstått) landsforæderi lå i genene, så det var bedre å ta seg av problemet så tidlig som mulig.

Vi dro etter Choeung Ek inn til Tuol Sleng hvor torturen hadde foregått. Her vil jeg ikke legge ved noen bilder, men det var tungt å se blodflekker på gulvene og veggene, torturredskapene og teknikkene som var benyttet osv. Fra fengselet var det 7 mennesker som kom fra det med livet i behold av estimert rundt 17.000 som ble fengslet og torturert før de altså ble sendt ut av byen for å bli drept.
Både her og ved killing fields leide vi guide som gjorde opplevelsen klart sterkere, men som også gjorde at vi fikk mer ut av det.
A, R og H fikk ble forøvrig fortalt at vi 3 nok hadde blitt sendt ut i skogen for å hugge ved siden vi alle er kraftigere enn 99% av alle menneskene vi har møtt i dette landet, og at vi ute i skogen ganske sikkert hadde dødd av malaria siden det ikke fantes medisin og de som kunne framstille medisinen allerede var henrettet...

Siem Reap / Angkor - 20 utvalgte bilder

Opp 4:00 for å besøke Angkor

Kanskje ikke det mest fristende tidspunktet å stå opp, men å være litt sliten én dag for å få med seg en opplevelse for livet er et svært enkelt valg. Dog litt merkelig å spise lunch, eller iallefall dagens andre måltid før kl8. Forskjellen på bildene før vi dro inn og da vi forlot hovedkomplekset (selve Angkor Wat) sier sitt om opplevelsen selv om de kanskje selvsagt ikke ble helt som på de beste bildene man kan finne på nettet. Vår sjåfør sa dog at det var en av de bedre morgenene på en god stund, så iallefall jeg er høyst fornøyd med at vi dro ut så tidlig. Nå slipper vi også å tenke på hva vi ev. hadde gått glipp av.

Angkorperioden startet i 802 da Khmer Hindu monarken Jayavarman II erklerte seg gudekonge og universelmonark. Vi snakker også her om herlig stormannsgalskap som nok var et krav for tidligere regenter. Perioden varte til Ayutthaya-folket invaderte området i 1431 og tvang Khmerfolket til å flytte/flykte sørover mot Phnom Penh-området som deretter ble den nye hovedstaden.
Det finnes over 1000 templer rundt Angkor som varierer fra mindre steiner som fortsatt ligger henslengt i en åker, til Angkor Wat som regnes som verdens største religiøse bygning.
Ved soloppgang plasserte "alle" seg like foran bassenget foran venstre ving av komplekset, men etter solen tittet fram og alle kameraene hadde fått kjørt seg varme dro vi inn i tempelområdet og fikk være befriende alene. Dette gjorde sitt til at det gikk utmerket å få tatt endel bedre bilder, men nærheten til kompleksene gjorde at jeg ikke helt fikk den distansen jeg skulle ønsket. Men igjen, lite å gjøre med så heller ikke alt for mye å klage over.

Gledelig nok hadde vi gjort vårt noe forarbeide, så vi booket raskt opp en vennlig taxisjåfør med en stor van hvor det nok var plass til 6-7stk som kjørte oss mellom de forskjellige tempelene. Godt med litt ekstra plass for store nordboere.
For en hel dag skulle han ha $35 som var en offisiell pris hvor også noe gikk til jobbløse og til det lokale sykehuset. Med tanke på at hele området er over 1000 kvadratkilometer var det greit å slippe å gå mellom hvert tempel.
Stopp to på turen vår var ved Angkor Thom som har 216 ansikter som vender i alle retninger slik at man alltid skal bli møtt med et eller flere smil når man nærmer seg. I området rundt Angkor Thom var det også flere andre flotte templer innen kort gådistanse. Varmen nærmet seg nok 40 grader og selv om gådistansen mellom dem var kort tok det fort noen timer, og noen timer ute i denne temperaturen og i svært høy luftfuktighet ble det vanskeligere for deler av gruppen vår å komme seg opp på alle toppene. Omtrent alle tempelene hadde selvsagt lange og ikke alt for godt vedlikeholdte trapper som tar på å gå opp og ned.

Bildematerialet vi har med hjem er massivt og etterhvert kjente vi irriterende nok at vi nærmest var mettet av å se disse fantastiske ruinene. Heldigvis var det likevel såpass stor forskjell på flere av tempelene at vi raskt våknet til live og fant det rette giret igjen.
Bildet til venstre viser et av de mindre tempelene som ved hjelp av Kina har blitt nærmest perfekt restaurert. På andre siden av veien (ca 200m unna) var det et lignende som Frankrike har bekostet restaureringen av. Frankrike føler kanskje litt behov for å hjelpe sin tidligere koloni, og Kina skaffer seg enhver goodwill i området de kan, men når det gjøres på denne måten og som vi senere erfarte ved å bygge broer/motorveier er det en utmerket hjelp til et fattig land.

Etter en kjapp pause hjemme på hotellet for litt mat og svømming i de varmeste timene kom vi tilbake og ble kjørt til Ta Phrom. Dette var virkelig en av de største opplevelsene i Angkor. Bygget i slutten av det 12. og begynnelsen av det 13.århundet var dette et av overraskende få templer som hovedsaklig var Budhistiske. Ta Phrom er svært fotogent og lett gjennkjennlig med flere trær som har grodd inn i tempelene og jungelen tett på alle kanter. Tempelområdet her ble også brukt til innspillingen for Tomb Raider (som vi nok må se igjen når vi kommer hjem). 
Dagens siste tempel ble et av de litt mindre hvor stilarten (selvsagt) var Angkorsk også, men steinene som var benyttet var mer rødaktige enn på de fleste andre vi hadde besøkt. Vi ble ved inngangen tilbudt om vi ville bli der til solnedgang og drikke øl. Alt for turismen, men gjennomgående for alle tempelene var at vi ble mast på utenfor, men stort sett fikk gå i fred med en gang vi hadde gått inn.

Dag 2 startet til litt bedre tid, kl 9. Denne dagen ble vi av vår sjåfør anbefalt et lite tempel som lå et stykke utenfor hovedkonsentrasjonen av templer. Litt kjøretur, men hva gjør vel det. Dette begynte med en gåtur oppover i fjellene/jungelen på ca 1,5km. Jungel er nok definitivt det riktigste ordet, men jeg la ved fjell siden det stort sett var stigning. Selve tempelet var ganske merkelig. Omtrent alt hadde kollapset, men det fantes mange flotte utskjæringer i bunn av en liten elv som gikk gjennom området.

Videre fortsatte vi Banteay Srei, tempel fra år 967 som var dedikert til Hinduguden Shiva. Tempelet var kanskje det best restaurerte, og iallefall det med klareste retningslinjer for hvor man skulle gå, eller rettere sagt ikke gå. For de fleste andre tempelene kunne man mer eller mindre gå absolutt overalt, kun noen svært få sperringer der det var rasfare eller usikker grunn. Kanskje er det dette som senere vil være måten alle tempelene må besøkes. Friheten ved å kunne gå inn alle utenkelige ganger og korridorer var særdeles lite europeisk, men også svært behagelig. Respekten for tempelene er nok gledelig nok så stor at ingen vil vurdere å gjøre noe tåpelig bare fordi det ikke er vakter eller sperringer overalt.

Videre fortsatte vi til en rekke mindre templer som alle hadde sin sjarm, men som tidligere nevnt var vi innom så mange at alle ikke kan nevnes. Hovedmålet utover dagen var å komme til Preah Kahn som er det nest største (etter Angkor Wat) av tempelene. Da vi kom hit hadde regnet som hadde lurt bak skyene i noen timer tatt oss igjen, noe som gjorde at E&A valgte å bli igjen i bilen. R&H fortsatte dog fryktløst framover. I likhet med tidligere nevnte Ta Phrom har dette komplekset stort sett forblitt urestaurert og har flere trær som stammer fra tiden byen ble forlatt som har grodd seg inn i tempelet og blitt en del av det.
Inne mot midten møtte vi en liten gutt som ble guiden vår for noen få dollar. Engelskferdighetene til å være en 11åring var imponerende, og utbyttet var stort. 700m bredt og 800m langt. Hinduistisk på den ene siden og budhistisk på den andre. Hadde i sin storhetstid vært bosted for nærmere 100,000 tjenere og embetsmenn, og alt unntatt biblioteket var på et plan. Guiden vår viste oss derimot veien gjennom noen ganske så trange hull i murene slik at vi kunne komme oss opp på muren og få tatt bilder med bedre oversikt.

Selv kom jeg til noe over 200 bilder på de 2 dagene vi var der, og jeg tipper det finnes like mange på det andre kameraet som er med på turen. Mye som kan kastes regner jeg med, og uten metningsgraden som vi kjente mer og mer etterhvert kunne vi nok lett fyllt alt av minnekort vi hadde med oss til Angkor.
Angkor vil nok alltid forbli et levende minne for meg, og jeg er glad jeg kom dit nå og ikke om noen år. Turistindustriens ser for alvor ut til å ha funnet veien hit, og selv etter diverse tilpasninger vil nok Angkor forbli brilliant, men om det vil forbli like bra og fritt som det var da vi var der har jeg vanskeligheter for å se.

Flytende market og tigertempel

Da vår privatsjåfør fra dagen før hadde vært en svært trivelig ung mann booket vi ham opp igjen som privatsjåfør for oss for denne turen hvor vi ble hentet kl8 for å bli kjørt til et av Thailands mange flytende markeder. Dette skulle bli en lang dag med mye bilkjøring, men som alltid i etterkant glemmer man de kjedelige delene av en sånn tur og husker kun det som virkelig var bra - og det var så absolutt denne dagen.
Etter en times tid kom vi til et ganske øde og forlatt startsted for å komme oss ut til det flytende markedet.

Vi visste nok ikke helt hva vi skulle forvente her, men det var en god tur rundt i et imponerende kanalsystem før vi kom inn til selve markedet. Å få med seg det på turen til det flytende markedet også gjorde helt klart turen enda bedre. Salgsvarene bestod som høyst ventet mest i juggel, frukt og diverse hatter - som nok også kan beskrives greit som juggel. Eller som "shit og produkter" som Andreas meget gjerne ønsker å beskrive det som, forøvrig en svært korrekt beskrivelse.

Inne på selve hovedfeltet av markedet var det fullt kaos, hvor båter gikk i alle retninger og det jevnlig ble trafikkork. Prisen som dagens padde ble vunnet av en av de passerende båtførerene (til venstre). Hele turen tok vel rundt 1,5 timers tid fra ende til start (eller omvendt), noe som inkluderte snirklingen i kanalene på vei til markedet, selve markedet og råkjøring på marginalt større kanaler på vei tilbake.

 Videre gikk turen til tigertempelet, men med over 2 timers kjøretur dit ba vi om å få en stopp på veien både til å strekke på beina og til å få litt mat. Stoppet ble på en båtresturant rett ved "bridge on the river Kwai". Flott resturant og artig å få med seg selve broen også. Hvorvidt vi følte at det var passende med noen svært så pragende tog som tøffet fram og tilbake over brua kan diskuteres.
Vi hadde også en kjapp stopp ved gravplassen som var laget til minne for døde (i hovedsak) amerikanere og japanere fra 2.verdenskrig.

Tigertempelet eller Wat Pah Luang Ta Bua er et buddhistisk tempel som ble opprettet i 1994 som et skogtempel og som et fristed for truede dyrearter og da særlig tigere. Men også andre dyr som rådyr, bøfler og villsvin gikk helt løst inne i tempelområdet. Tigerene var nok mer under oppsyn, men også disse kunne vi komme på svært nært hold av. Det var svært varmt der inne og velfødde tigere var nok mest interessert i å slappe av og sove på dagtid, så det var mange som lå rundt omkring og kunne - under sterkt oppsyn - klappes.

Den første tigeren ble gitt til tempelet i 1999 etter at denne som unge ble funnet forlatt ved en landsby, historien for den første endte ikke godt da denne døde kort tid etter, men det har siden blitt gitt flere til tempelet. Typiske historier er hvor moren har blitt skutt og ungen(e) er igjen alene eller at noen har blitt "lei" av å ha tiger som kjæledyr. Politiet har også strammet inn regelbruken rundt det å ha utrydningstruede arter som kjæledyr og flere valgte å levere inn tigerene sine for å slippe kriminell forfølgelse. Totalt er det rundt 90 tigere ved tempelet.

Litt merkelig fant vi det at den ene tigerungen hadde en tøystykke å slåss med som var av omtrent samme farge som munkeklærne, men de har vel kontroll på dette på en eller annen måte. Vi fikk før vi gikk nærme tigerene beskjed om å binde opp alt av tråder som hang på shortene til oss alle sammen, ikke ta med kamerabag for nære dem og noen andre forhåndsregeler. Hvis man var kledd i rødt slapp man ikke engang inn til tempelområdet.

Søndag fikk vi første skikkelige regnskur forøvrig som varte i rundt en time, tidligere har det vært et og annet kvarter på kvelden med regn, torden og lyn, men med tanke på at vi er her i regntiden må vi si oss særdeles fornøyd med det aspektet av turen. Siste dag i Bangkok nå før turen går videre til Siem Reap og Angkor Wat imorgen. Forventningene er skyhøye.