Opp 4:00 for å besøke Angkor

Kanskje ikke det mest fristende tidspunktet å stå opp, men å være litt sliten én dag for å få med seg en opplevelse for livet er et svært enkelt valg. Dog litt merkelig å spise lunch, eller iallefall dagens andre måltid før kl8. Forskjellen på bildene før vi dro inn og da vi forlot hovedkomplekset (selve Angkor Wat) sier sitt om opplevelsen selv om de kanskje selvsagt ikke ble helt som på de beste bildene man kan finne på nettet. Vår sjåfør sa dog at det var en av de bedre morgenene på en god stund, så iallefall jeg er høyst fornøyd med at vi dro ut så tidlig. Nå slipper vi også å tenke på hva vi ev. hadde gått glipp av.

Angkorperioden startet i 802 da Khmer Hindu monarken Jayavarman II erklerte seg gudekonge og universelmonark. Vi snakker også her om herlig stormannsgalskap som nok var et krav for tidligere regenter. Perioden varte til Ayutthaya-folket invaderte området i 1431 og tvang Khmerfolket til å flytte/flykte sørover mot Phnom Penh-området som deretter ble den nye hovedstaden.
Det finnes over 1000 templer rundt Angkor som varierer fra mindre steiner som fortsatt ligger henslengt i en åker, til Angkor Wat som regnes som verdens største religiøse bygning.
Ved soloppgang plasserte "alle" seg like foran bassenget foran venstre ving av komplekset, men etter solen tittet fram og alle kameraene hadde fått kjørt seg varme dro vi inn i tempelområdet og fikk være befriende alene. Dette gjorde sitt til at det gikk utmerket å få tatt endel bedre bilder, men nærheten til kompleksene gjorde at jeg ikke helt fikk den distansen jeg skulle ønsket. Men igjen, lite å gjøre med så heller ikke alt for mye å klage over.

Gledelig nok hadde vi gjort vårt noe forarbeide, så vi booket raskt opp en vennlig taxisjåfør med en stor van hvor det nok var plass til 6-7stk som kjørte oss mellom de forskjellige tempelene. Godt med litt ekstra plass for store nordboere.
For en hel dag skulle han ha $35 som var en offisiell pris hvor også noe gikk til jobbløse og til det lokale sykehuset. Med tanke på at hele området er over 1000 kvadratkilometer var det greit å slippe å gå mellom hvert tempel.
Stopp to på turen vår var ved Angkor Thom som har 216 ansikter som vender i alle retninger slik at man alltid skal bli møtt med et eller flere smil når man nærmer seg. I området rundt Angkor Thom var det også flere andre flotte templer innen kort gådistanse. Varmen nærmet seg nok 40 grader og selv om gådistansen mellom dem var kort tok det fort noen timer, og noen timer ute i denne temperaturen og i svært høy luftfuktighet ble det vanskeligere for deler av gruppen vår å komme seg opp på alle toppene. Omtrent alle tempelene hadde selvsagt lange og ikke alt for godt vedlikeholdte trapper som tar på å gå opp og ned.

Bildematerialet vi har med hjem er massivt og etterhvert kjente vi irriterende nok at vi nærmest var mettet av å se disse fantastiske ruinene. Heldigvis var det likevel såpass stor forskjell på flere av tempelene at vi raskt våknet til live og fant det rette giret igjen.
Bildet til venstre viser et av de mindre tempelene som ved hjelp av Kina har blitt nærmest perfekt restaurert. På andre siden av veien (ca 200m unna) var det et lignende som Frankrike har bekostet restaureringen av. Frankrike føler kanskje litt behov for å hjelpe sin tidligere koloni, og Kina skaffer seg enhver goodwill i området de kan, men når det gjøres på denne måten og som vi senere erfarte ved å bygge broer/motorveier er det en utmerket hjelp til et fattig land.

Etter en kjapp pause hjemme på hotellet for litt mat og svømming i de varmeste timene kom vi tilbake og ble kjørt til Ta Phrom. Dette var virkelig en av de største opplevelsene i Angkor. Bygget i slutten av det 12. og begynnelsen av det 13.århundet var dette et av overraskende få templer som hovedsaklig var Budhistiske. Ta Phrom er svært fotogent og lett gjennkjennlig med flere trær som har grodd inn i tempelene og jungelen tett på alle kanter. Tempelområdet her ble også brukt til innspillingen for Tomb Raider (som vi nok må se igjen når vi kommer hjem). 
Dagens siste tempel ble et av de litt mindre hvor stilarten (selvsagt) var Angkorsk også, men steinene som var benyttet var mer rødaktige enn på de fleste andre vi hadde besøkt. Vi ble ved inngangen tilbudt om vi ville bli der til solnedgang og drikke øl. Alt for turismen, men gjennomgående for alle tempelene var at vi ble mast på utenfor, men stort sett fikk gå i fred med en gang vi hadde gått inn.

Dag 2 startet til litt bedre tid, kl 9. Denne dagen ble vi av vår sjåfør anbefalt et lite tempel som lå et stykke utenfor hovedkonsentrasjonen av templer. Litt kjøretur, men hva gjør vel det. Dette begynte med en gåtur oppover i fjellene/jungelen på ca 1,5km. Jungel er nok definitivt det riktigste ordet, men jeg la ved fjell siden det stort sett var stigning. Selve tempelet var ganske merkelig. Omtrent alt hadde kollapset, men det fantes mange flotte utskjæringer i bunn av en liten elv som gikk gjennom området.

Videre fortsatte vi Banteay Srei, tempel fra år 967 som var dedikert til Hinduguden Shiva. Tempelet var kanskje det best restaurerte, og iallefall det med klareste retningslinjer for hvor man skulle gå, eller rettere sagt ikke gå. For de fleste andre tempelene kunne man mer eller mindre gå absolutt overalt, kun noen svært få sperringer der det var rasfare eller usikker grunn. Kanskje er det dette som senere vil være måten alle tempelene må besøkes. Friheten ved å kunne gå inn alle utenkelige ganger og korridorer var særdeles lite europeisk, men også svært behagelig. Respekten for tempelene er nok gledelig nok så stor at ingen vil vurdere å gjøre noe tåpelig bare fordi det ikke er vakter eller sperringer overalt.

Videre fortsatte vi til en rekke mindre templer som alle hadde sin sjarm, men som tidligere nevnt var vi innom så mange at alle ikke kan nevnes. Hovedmålet utover dagen var å komme til Preah Kahn som er det nest største (etter Angkor Wat) av tempelene. Da vi kom hit hadde regnet som hadde lurt bak skyene i noen timer tatt oss igjen, noe som gjorde at E&A valgte å bli igjen i bilen. R&H fortsatte dog fryktløst framover. I likhet med tidligere nevnte Ta Phrom har dette komplekset stort sett forblitt urestaurert og har flere trær som stammer fra tiden byen ble forlatt som har grodd seg inn i tempelet og blitt en del av det.
Inne mot midten møtte vi en liten gutt som ble guiden vår for noen få dollar. Engelskferdighetene til å være en 11åring var imponerende, og utbyttet var stort. 700m bredt og 800m langt. Hinduistisk på den ene siden og budhistisk på den andre. Hadde i sin storhetstid vært bosted for nærmere 100,000 tjenere og embetsmenn, og alt unntatt biblioteket var på et plan. Guiden vår viste oss derimot veien gjennom noen ganske så trange hull i murene slik at vi kunne komme oss opp på muren og få tatt bilder med bedre oversikt.

Selv kom jeg til noe over 200 bilder på de 2 dagene vi var der, og jeg tipper det finnes like mange på det andre kameraet som er med på turen. Mye som kan kastes regner jeg med, og uten metningsgraden som vi kjente mer og mer etterhvert kunne vi nok lett fyllt alt av minnekort vi hadde med oss til Angkor.
Angkor vil nok alltid forbli et levende minne for meg, og jeg er glad jeg kom dit nå og ikke om noen år. Turistindustriens ser for alvor ut til å ha funnet veien hit, og selv etter diverse tilpasninger vil nok Angkor forbli brilliant, men om det vil forbli like bra og fritt som det var da vi var der har jeg vanskeligheter for å se.