Langt, langt borte fra Norge finner vi Phnom Penh

Bussbillett fra Siem Reap til hovedstaden Phnom Penh inkluderte henting på hotellet 7:40 for å bli kjørt til bussentralen hvor vår buss skulle dra 8:30. Med Bangkok friskt i minnet hvor vi ikke ble hentet på morgenen ble vi ganske frustrerte da ingen møtte opp her heller, men 8:25 dukket det to tuk-tuk'er opp som hadde svært dårlig tid og fikk kjørt oss til bussen som kun ventet på oss like utenfor bussentralen. 30min forsinket var nok de andre passasjerene irritert på oss, men her var vi helt uskyldige. Uansett ble det ca 6 timer busstur på hva jeg pent vil beskrive som veier av varierende kvalitet. Bussjåføren kompenserte for dette med å hver eneste time bruke hornet mer enn jeg har gjort de siste 10årene jeg har kjørt bil i Norge. Vi fikk også gleden av kambodsjanske karaokevideoer som var en sammensurium av amerikanske musikkvideoer pålagt halv(hel)dårlig kambodsjansk remake og tekst som på ingen måte matchet teksten utifra hva vi kjenner at den skal være. Her snakker vi nesten Ken Lee-kvalitet ( http://www.youtube.com/watch?v=FQt-h753jHI ).

Etterhvert kom vi oss greit nok fram og vårt andre møte med regnsesongen i regionen gjorde at vi tok det første og beste som kom vår vei, en hyggelig tuk-tuk sjåfør som dermed ble vår sjåfør hele fredagen og lørdagen også. Prisen vi kom fram til etter å ha forhørt oss med resepsjonen ved vårt boutique hotel var $15 for en hel dag, men vi ga ham likevel $20 for hver dag. Dag to hentet han også inn sin bror siden vi skulle kjøre langt (mer om det senere) og dermed gjerne kunne betale litt mer for bekvemmeligheten av å ha to vogner.

Såvidt nevnte Villa Paradiso som vi bodde på var et sjarmerende lite boutique hotel som en tysker drev midt i Phnom Penh. Rommene hadde forskjellige temaer og det er ikke akkurat å skjule helt nede i mosen at det var stor kvalitetsforskjell på rommene. E&A fikk et flott dobbeltrom hvor den eneste mangelen var at det ikke fantes noen dør inn til toalettet ettersom en tidligere gjest hadde klart å knuse denne og ny dør i herdet glass ikke ennå hadde kommet fra Vietnam. R&Hs rom var det minste på hele hotellet og var klart enklere, men dekket likevel behovene våre greit. Prisen var i likhet med alt annet i dette landet svært overkommelig.
kl9 neste morgen ventet vår nye tuk-tuk venn på oss utenfor hotellet og han hadde et greit kart over severdigheter i og rundt byen. Folkemordmuséet etter Pol Pots regime var ikke noe vi akkurat gledet oss til, men helt klart noe vi alle var enige om at vi måtte få med. Vi ønsket ikke starte dagen med dette, så det ble heller oppstart ved nationalmuséet som kanskje var ekstra spennende for oss siden vi nettopp hadde vært ved Angkor og dette helt klart er en stor jafs av landets historie. Videre ble det Wat Phnom, som om vi ikke hadde fått overdose av Wat'er tidligere i uka. Med Angkor friskt i minnet var dette ikke noen fantastisk opplevelse, men den var jo flott i og for seg, og det er litt hyggelig å se religionen og religiøse bygninger som faktisk blir brukt aktivt slik denne så absolutt ble.

Videre ble det kjapp tur til Russian Market for å se på hva denne byen hadde å tilby av juggel. Faktoren var gledelig nok langt lavere her enn i tidligere besøkte byer på denne reisen siden markedet nok mer var opprettet for byens egne innbyggere enn juggelsøkende turister. Det var selvsagt sin del av dette også, men langt bredere utvalg og langt mindre pruttehissige selgere gjorde at vi umiddelbart likte denne byen godt. Videre ble det en tur til det kongelige palasset hvor bildet til høyre har fått en langt mer dramatisk effekt av skylaget enn situasjonen egentlig var. Overoppheting var nok igjen heller hva vi nærmet oss å bli utsatt for, så E&A dro noe tidligere.

Dag 2 satte vi av til å dra ut til drapsmarkene til Røde Khmer først for å slippe å være der ute mens dagen var som varmest for deretter å besøke folkemordmuséet inne i fengselet som S21 benyttet til å torturere og drepe folk som Røde Khmer mente var spioner eller landsforædere. Svært kort fortalt ønsket de at alle skulle jobbe med jordbruk og være så like som mulig. Alle med høyere utdanning eller som ble ansett som intelektuelle ble torturert og så drept. Alle utlendinger og f.eks. alle som brukte briller ble drept. Ved fengselet som var en tidligere skole var det piggtråd rundt alle gangene utenfor de tidligere klasserommene siden en kvinne hadde hoppet ut fra 3. etasje og klart å ta selvmord ved å treffe med hodet først, det var ikke akseptabelt at noen skulle få drepe seg selv, så dette ble det satt en stopper for.
Ute ved Choeung Ek (killing fields) som var en tidligere kinesisk kirkegård var jeg mest overrasket over hvor lite området var. Det var massegraver tett i tett og alt var gjort meget god organisert for å kvitte seg med folk enklest mulig. Å gå rundt i området og se knokkel- og tøyrester stikke ut av bakken var en mildt sagt vond opplevelse for oss alle, og det var særdeles lett å se at alle andre ved området også slet med å forstå at noe slikt var mulig. Ved Choeung Ek regner de at omtrent 17.000 ble drept fra 1975 til regimet falt 7.januar 1979 da Vietnam angrep og tok Phnom Penh. Totalt regner de at det var 7 millioner mennesker i begynnelsen av 1975 i Kambodsja, mens bare 4,5 millioner var igjen 4 år senere.
Teorien om at et problem skal rives opp med røttene ble fulgt nøye, så hvis en person i en familie ble arrestert ville kona, barna, søsken og stort sett alt annet av slektninger også bli drept. Dette inkluderte også spedbarn. Disse kunne senere ønske hevn, men de så også på at som sannsynlig at (påstått) landsforæderi lå i genene, så det var bedre å ta seg av problemet så tidlig som mulig.

Vi dro etter Choeung Ek inn til Tuol Sleng hvor torturen hadde foregått. Her vil jeg ikke legge ved noen bilder, men det var tungt å se blodflekker på gulvene og veggene, torturredskapene og teknikkene som var benyttet osv. Fra fengselet var det 7 mennesker som kom fra det med livet i behold av estimert rundt 17.000 som ble fengslet og torturert før de altså ble sendt ut av byen for å bli drept.
Både her og ved killing fields leide vi guide som gjorde opplevelsen klart sterkere, men som også gjorde at vi fikk mer ut av det.
A, R og H fikk ble forøvrig fortalt at vi 3 nok hadde blitt sendt ut i skogen for å hugge ved siden vi alle er kraftigere enn 99% av alle menneskene vi har møtt i dette landet, og at vi ute i skogen ganske sikkert hadde dødd av malaria siden det ikke fantes medisin og de som kunne framstille medisinen allerede var henrettet...