Xi'an - Terracottahæren m.m.

Et av målene med Kinaturen var å få tatt toget inn til en av de gamle hovedstedene Xi'an (tidligere Chang'an) for å få sett terarcottahæren, og vi hadde regnet med at det skulle gå greit nok å finne en sovekupé på nattoget. Her tok vi grovt feil, men etter hjelp fra Matthew (concierge på hotellet, og som helt sikkert bare het Matthew ovenfor vestlige gjester) fikk vi i det minste plass med hardseats på toget til Xi'an og softseats på veien tilbake til Beijing igjen. Turen skulle ta 15,5 timer til Xi'an og 12,5t hjem, det gjorde den ikke da vi fikk en fin forsinkelse på utreisen som dermed ble nærmere 17 timer lang. Bildet er stjålet, men gir absolutt et korrekt inntrykk av hvordan togene med hardseat er. Stappfulle med folk overalt, mange som kun hadde fått ståbillett for hele reisen. Unger som løper og skyter hverandre med lekegevær gjennom hele natta, folk som sover på noen aviser på gulvet, "gateselgere" som skal selge forskjellige leker og/eller mat. En opplevelse i seg selv som jeg ikke ville vært foruten, men jeg kan lett innrømme at jeg ikke har noe massivt behov for å gjøre et igjen. Toget var på to etasjer og kanskje det lengste jeg noensinne har sett, men så har de også mange mennesker som skal fraktes i Kina. Etter sigende er disse på vei ut av drift, men da vi vr der var iallefall behovet klart til stede, så når dette skjer tørr jeg ikke gjette på.

Vel framme ble vi møtt av Gao Jensen (sikkert ikke hans ekte navn det heller) som vi hadde leid inn som personlig guide for hele dagen. Han hadde med seg en privatsjåfør som kjørte oss overalt vi skulle. Etter å ikke ha sovet gjennom hele natta var det svært godt å kunne legge seg godt tilbake i bilen hvor setene kunne legges helt tilbake - og det var en benk helt bakest, så vi alle fikk hver vår soveplass. Det var selvsagt litt kjøring mellom stedene vi besøkte, så en halvtime her og der gjorde meget godt. Før dette ble vi dog tatt med til et hotell like ved togstasjonen hvor vi kunne spise frokost. Som på hoteller i Europa var det en form for frokostbuffé, og sultne som vi var kunne vi ikke være for kritiske. Det burde vi kanskje vært, for uten sammenligning var dette noe av den mest ufyselige maten jeg har vært borti. Aner ikke hva halvparten var, men godt var det ikke, og Morten ble også smådårlig på veien tilbake til Beijing som han tror kom fra denne maten, mens jeg mistenker var noe annet (kommer lengre ned). Igjen var dette også en opplevelse og helt klart noe vi vil huske i lang tid - om enn med mer humoristisk syn på nå enn da vi satt midt i situasjonen.

Lett regn gjorde himmelen grå og trist, så noen bilder er stjålet. For oss var det utmerket med litt regn, det var fortsatt svært varmt og litt lett yr avkjølte bare. Med et klesskift var det også lettere å holde ut i klærne vi hadde sittet med hele togreisen og heller skifte for hjemreisen.
Første stopp var ved Big Wild Goose Pagoda som Tang-keiseren Gaozong fikk bygd i 652 til ære for munken Xuanzang som reiste i 19år til India for å hente budhistiske tekster. Pagodaen rommet også sutraene som hadde blitt tatt med tilbake fra India.
Xuanzang er senere udødeliggjort i "Journey to the west", en av "the four great classical novels of chinese literature". Pagodaen hadde opprinnelig bare 5 etasjer, men ca50år etter kollapset den, men ble umiddelbart gjennreist, og da med 10 etasjer. Jordskjelv i 1556 gjorde store skader på pagodaen og reduserte den til nåværende størrelse på 7 etasjer. Jevnlig er det restaureringer og konstruksjonen vil nok bli slik den er framover. Buddhistiske statuer var plassert i området, bildet til høyre viser ingen spesiell person, men mer en klassisk framstilling av ledende buddhistiske munker. Løver og andre dyr var selvsagt også å finne her som svært mange andre steder i Kina.

Neste stopp var den offentlige fabrikken hvor de produserte kopier av terracottakrigerene i alle størrelser. Her var det første 5minutter opplæring av hvordan de ble laget og deretter flere store haller med mengder av salgsvarer. Virket nesten som er offentlig krav at alle turister må sendes innom siden stort sett alle jeg kjenner som har vært i Xi'an også har vært her, men nesten alle kjøper med seg noe herfra så for de fleste er det bare en fin ekstratjeneste.
Det var også nærmest påkrevd at alle måtte innom den hodeløse statuen for å bli tatt bilde av som "ekte" terracottakriger. Morten følte seg ikke særlig overraskede helt hjemme bak den uthulede statuen. (til venstre)

Neste stopp var selve hovedmålet med turen til Xi'an og hovedgrunnen til at det knapt nok hadde vært noen vurdering om vi skulle bruke over et døgn på togreise til og fra byen; Terracottahæren.
I 1974 ble hæren funnet ved en ren tilfeldighet da en lokal bonde skulle grave etter en brønn. Bygd av den første Qin-keiseren i 210 BC hadde hæren vært skjult for verden i over 2000år. Hæren var/er begravet ikke langt unna mausoleumet for nevnte keiser Qín Shǐhuáng Ling og var ment for å hjelpe ham å styre et nytt keiserdømme i det neste livet og kan derfor også refereres til som Qin's armies.

Over 8000 krigere, 130 vogner med 520 hester og 150 kavalerihester, hvor de fleste fortsatt er begravet i håp om at vi skal lære bedre utgravningsmetoder som kanskje kan beholde fargene krigerene opprinnelig hadde eller redusere muligheten for at jorden skal kollapse mer over krigerene og ødelegge mer enn nødvendig. Ifølge historiker Sima Qian (145-90 BC) var over 700,000 arbeidere med på å lage mausoleet og hæren. Man snakker stormannsgalskap av oldtids egyptiske proposjoner her.
Ryktene sier at ingen soldater er like hverandre og at alle er laget i bildet av en ekte soldat. Dette stemmer ikke, men siden beina, overkroppen og hodet ble laget separat og av litt forskjellige modeller blir det fort svært mange muligheter. Hodene hadde trolig 8 modeller, men leire ble deretter lag på for å gi små endringer som gjør at det blir ytterligere variasjoner.
Krigerene kommer i forskjellige størrelser hvor generalene er de høyeste, men det finnes også akrobater, musikere, strateger og selvsagt krigere av forskjellig militær rank. Etter å ha blitt ferdigbrent i ble de plassert i perfekt militær formasjon i gravene. Bjelker ble lagt over og deretter fyllt igjen med jord over der igjen. Mange av disse bjelkene har selvsagt råtnet med årene og jorden har kollapset over krigerene som stod under.
Etter noen timer ved Terracottahæren og er overbelastning av informasjon fra guiden dro vi videre for å få noe mat. Igjen var det innlagt salgstur hvor vi ble kjørt til en silkefabrikk hvor vi fikk en kjapp omvisning i hvordan slike produseres og detter veldig aggressivt salgsrom hvor det ikke var spørsmål om vi ville ha noe, men mer hva vi ville ha. Bakbeina aktivertes på alle sammen, så vi tok ikke med noen derfra. Huanqing Pool, eller hot springs var neste stopp på turen. Ved foten av Mt Lishan som vel egentlig er en vulkan er det sagt at det King You under det vestlige Zhou-dynastiet (1100-700BC en gang) bygde opp starten på komplekset.

Det har jevnlig vært påbygg og utbedringer, men det var nok først da keiser Xuanzong på slutten av 600-tallet begynte med massive utbedringer for å ha en fast plass for seg og sin favorittkonkubine Yang Gufei som også regnes som en av kinas fire skjønnheter.
Det var mange små basseng som alle skulle holde forskjellige temperaturer, men likevel ganske stabile gjennom hele året. Flere var i praksis nå lykkebrønner.

Siste stopp var Xi'an bymur som er en av kinas best bevarte bymurer. Bygd i 194-190 BC strekker den seg 25,7km rundt deler av Xi'an og er 12-16m bred. Igjen et imponerende bygg. Det var flere sykkelutleiere på muren for i motsetning til på den kinesiske mur var det selvsagt langt flatere her og fullt mulig å sykle rundt hele muren på ganske kort tid. Vi valgte heller å gå for å se nærmere på noen av de svært mange vakttårnene som også var i utmerket stand. Plassert nøyaktig 120m fra hverandre siden de regnet med at bueskyttere kunne skyte med god treffsikkerhet på 60m, og at de dermed hadde full dekning.
På muren ble vi også tatt med på en svært kort Feng Shui-opplæring som også konkulderte i et salgsrom, men særlig silkefabrikken var vi langt mer positivt innstilt her hvor vi også ble tatt imot og behandlet på en langt mer behagelig måte. De hadde flere forskjellige Feng Shui-figurer som skulle hjelpe mot alle mulige ting som karriere, penger, kjærlighet, godt familieliv og bedre bilkjøring(!!). For å være sikker på å dekke alt og alle fantes det også en for "generell lykke". Jeg kjøpte med en som skulle gi beskyttelse og bedre bilkjøring, som jeg ga bort allerede på vei hjem fra flyplassen, og som jeg håper og tror har fungert fint fram til idag iallefall. Den andre jeg tok med for generell lykke har også blitt gitt bort til noen som jeg tror kan ha hatt mer glede av den enn meg.

Tilbake ved togstasjonen hadde vi fortsatt litt tid, og etter en grusom frokost skulle vi ta det "trygge valget" og spiste en bøtte kylling på Kentucky fried chicken. Her husker jeg at jeg så blod i den ene biten jeg spiste, men tok den likevel, og på veien hjem var vi alle ganske gufne i magen. Jeg slapp nok billigst unna, mens Morten var slått ut hele neste dag også og gikk glipp av turen ut til sommerpalasset.
Med softseats på vei hjem i en vogn hvor det kun var solgt billetter til de som hadde sitteplass, seter som kunne lenes bakover, taklys som ble slått av på natta, ingen gateselgere til å forstyrre oss og nye tørre klær gjorde hjemreisen meget mer behagelig enn utreisen.