Bangkok - 20 utvalgte bilder



14 grader nord, langt flere grader varmt

Dag 2 startet med hva vi en stund trodde hadde vært en herlig svindel som det kommer litt mer om lengre nede. Kan umiddelbart nevne at ting endte godt, så selv om vi er lyshudede og blåøyde er vi ikke helt ute å kjøre likevel.
Det ble tuk-tuk hvor vi holdt oss godt fast og på sett og vis klarte å få med alt av armer og bein hele veien til elva hvor vi leide en båt i 1-2 timer for tur på elva og endel av kanalene rundt i området. Som seg hør og bør hadde føreren avtalt med noen sjøselgere (det må da være det som er tilsvarende ord for gateselgere??) som selvsagt hadde båtene sine fulle med ekte thailandsk juggel. Dagens innkjøp fra disse bestod kun i en hatt til Ellen. Hun sørget også for å undertrykke Andreas' sterke trang til å kjøpe noe av tidligere nevnte juggel.
For å nevne juggel hadde vi bare fått en svært liten forsmak før vi ble satt i land ved Chinatown og deretter trakk oss inn i en mellomting av en bakgate og et kjøpesenter. Totalt overfylt med jentejuggel til uforståelige priser for oss fra nord gjorde Ellen til en svært lykkelig ung dame. Vi fant også ut hva ladyboy'ene gjør til dagtid siden de satt i flust som kasserere i disse butikkene.
Kokende varme kompenseres selvsagt med overbruk av aircondition inne på svært mange resturanter, og den vi satte oss på i chinatown var inget avvik fra denne regelen. Maten var derimot upåklagelig, noe som heller ikke er avvik fra regelen for kinesiske resturanter jeg har besøkt i Asia.

Resten av dagens hendelser bestod av spa/massage for E & A hvor A fikk fotsoneterapi som han i etterkant har beskrevet mer som en sadistisk form for terror enn en massage. R & H dro til nabohotellet for en svømmetur, og tok oss deretter opp på taket på hotellet vårt til solnedgang. Her var det god plass da vi kom, men på kort tid endret dette seg da det helt klart var flere som hadde hatt samme tanke. Utsikten var fantastisk, men sikkerheten med gode gjerder gjorde det noe vanskelig å få tatt de virkelig spektakulære bildene.

Neste dag hadde vi bestilt tur til Ayuhatta, den gamle hovedstaden som ble plyndret og nesten jevnet med jorden i 1767 av burmeserene, men hvor det fortsatt er noen fantastiske ruiner som med rette står på UNESCOs verdensarvsliste. Her møtte dog ingen buss opp for å plukke oss opp, så vi trodde en stund vi var svindlet, ettersom vi etterhvert fikk tak i lederen for reisebyrået som deretter skulle sjekke opp og ringe oss tilbake når han kom til kontoret - men deretter hadde avslått telefon så vi ikke klarte å få kontakt med ham igjen. Det viste seg i etterkant at det hele var en misforståelse, så det var ingen problemer å snakke om.
Vi bestemte oss heldvis for å gjennomføre planen om å komme oss ut dit og fikk booket en privat taxisjåfør gjennom hotellet. En svært trivelig fyr som først kjørte oss til (et av?) sommerpalasset til den kongelige familien. Her fikk vi leid golfbil og rånet rundt i den på området så både R & A fikk utløp for litt gocart-tendenser uten at farten akkurat ble avskrekkende. Fullt av busker som var skåret ut som dyr gjorde at Roar midlertidig fikk tilnavnet "Roar in Wonderland".
Selv om Thailand er "smilets land" er det et par padder her også, men de har heldigvis flyvende moralsk støtte, så de kan fort bli omgjort til sangfugler de også.

Etter stor iver fra Andreas ble det elefanttur rundt et av ruinområdene hvor det ble tatt en haug bilder, men ettersom jeg kommer til selve hovedfeltet med ruiner like under her har jeg droppet å legge ved noen av bildene fra disse ruinene. 20-25minutter på elefantrygg gjør en forholdsvis stiv, så det var greit vi nøyde oss med den kortere turen framfor alternativet vi ble presentert for (30-40min). Høydepunktet på elefantturen var en turistvan som stod parkert ved veien hvor ei jente lente seg ut for å ta bilder og vår fører dermed førte elefanten rett bort til bilen og fikk elefanten til å dytte snabelen godt inn i bilen for å hilse på. Dette resulterte i en del hvin, men hverken elefant eller ev. mus som var i nærheten brydde seg særlig om dette.

Ayutthaya-ruinene var fantastiske og vel verdt venten. Ayuttahaya var et selvestedig kongedømme da det som nevnt tidligere ble angrepet og nærmest utslettet, men ved århundreskiftet til 1700 er det beregnet at det var nærmere en million innbyggere i byen, noe som gjorde den til en av verdens største. Kulturarven er enorm og byen er nå en turistmagnet. Varmen og trolig heldige tilfeldigheter gjorde at det var forfriskende få folk ved ruinene, så vi fikk godt med plass både til å bevege oss og til å ta gode bilder. Varmen begynte dog å bli brutal da gradene trakk seg opp mot 40.
Hjemreise i privat taxi rett til hotellet var da særdeles godt etter en varm og svært innholdsrik dag.

ikke bland snørr med alkohol... (utreise sør-øst Asia)

... var det siste Ellens far (visstnok) sa til henne før vi dro av gårde, men likevel noe av det første Ellen gjorde; allerede før vi hadde fått sjekket inn bagasjen. Til historien hører det med at det KAN være hennes far sa noe litt annet, men dette har nå blitt en udiskuterbar sannhet.
Gardermoen var usedvanlig klønete ved avreise, stappet med folk og brannalarmen gikk også. Full evakuering hvor alle bare ble sendt ut enhver mer eller mindre tilgjengelig utgang, gjerne mot et hvilket som helst fly for så å bli sendt ut på taxe-området. Vårt alternativ ble å hoppe på Paris-flyet framfor det til Helsinki. Det var oppe til vurdering i flere sekunder før vi forkastet idéen.

Vårt fly var allerede noe forsinket, og med litt over 4 timer transittid i Helsinki følte vi ikke akkurat at vi gikk glipp av noe viktig med å rote bort litt tid på dette her. Det var dog svært lite Helsinki-tid vi fikk barbert bort med denne forsinkelsen, for også her var flyet utsatt. Å først få dratt 2:30 istedet for 23:30 og miste litt over 3 timer i Bangkok var ikke akkurat optimalt, men lite vi kunne gjøre noe med, og med en gang vi kom inn på hotellet i Bangkok var all misnøye med forsinkelsen borte fra alt og alle. Flott oppvarting, og øl i isglass hjelper bra på. Desverre var svømmebassenget ute av drift (overraskende ofte det skjer meg på ferieturer), men treningsrommet er operativt.

En kjapp tur ut for å se på livet måtte til første kvelden og etter det beste måltidet så langt på turen dro vi til nattmarkedet ved Patpong. Her fikk vi et raskt møte med prutte- og innkasterkulturen som så oss som glimrende nye ofre i dets søken på inneholdet i vestlige lommebøker. Tror dog ikke vi kom så ille ut av det.
Værmeldingene som har truet med torden og tyngre regnbyger har enn så lenge vist seg å ikke stemme. Klamt og varmt er vel også hva man kunne vente seg, og hva vi har fått. Første fulle dag på ferie starter snarlig, så får vi se hva den bringer med seg.

Reisen til Østen 2011

Å komme seg bort, og gjerne langt bort i feriene så lenge det er mulig er viktig for meg. Fjorårets tur til Kina var særdeles spennende og nå langt på overtid har jeg også fått ut bilder og beskrivelser av det jeg erfarte der borte. Jeg mistet Thailand - og de timene jeg var i Phuket ga meg et svært dårlig inntrykk av landet. Dog er jeg ikke så blind at jeg vil avskrive landet fullstendig bare fordi min svært korte og begrensede opplevelse der nede ikke var veldig god.
I år startet planene opp rundt Japan, men så fikk de seg et jordskjelv og planene ble lagt på is og deretter forkastet/utsatt på ubestemt tid.

Tiltrekningskraften fra Asia var likevel inntakt, og valget falt på en rundtur i sør-øst Asia. Rutealternativene var mange, men etterhvert som forarbeidet ble grundigere ble det skapt en plan som ser meget bra ut. I hovedsak drar vi til hovedsteder, men Siem Reap for å få med Angkor Wat fikk også plass. Dette er et av de stedene i verden jeg har mest lyst til å besøke, så forventningene er enorme.

Vår oppstart er likevel ikke Kambodsja, men Bangkok hvor vi får 5 dager på Thailands kanskje flotteste hotell som også bør bli en opplevelse i seg selv. Besøket til Bangkok tror jeg endrer hele mitt inntrykk av Thailand til det bedre selv om også det vil gi et svært begrenset inntrykk. Å besøke hovedstaden er nok ikke helt det samme som å besøke en av paradisøyene.
Etter Bangkok blir det altså Siem Reap for å se Angkor Wat i noen dager før vi tar buss til hovedstaden Phnom Penh og blir der ytterligere noen dager. I både Thailand og Kambodsja er det regnsesong mens vi er der, men det får bare gå som det går, og det er heller ikke de tyngst belastede månedene, så jeg tror det går helt fint.

Vi mellomlandet i Kuala Lumpur ifjor på vei til Phuket, men nå får vi med hele byen siden turen videre tar oss dit.
Siste stopp på ruten blir Singapore, men her satser jeg på å få slengt inn en dagstur ned til Bintan (Indonesia) med båt siden turen tar under 1 time hver vei og etter beskrivelsene vil utsikten fra denne båtturen alene være verdt turen.
Fra Singapore går turen hjem igjen, fin pakkepris fra Finair hvor vi reiser til Bangkok, men hjem fra Singapore og likevel får en form for tur/retur-billett, og ikke alt for ille transittid i Helsinki heller.

Deltagene på turen vil være :
Roar Hauger som bl.a. var med til Kina ifjor og som også har vært med på ganske mange fotballturer til London og nå sist til Amsterdam
Andreas Monsen som sist var med til Amsterdam tidligere iår, og som også var med til London ifjor
Ellen Dittmann som jeg har kjent i 5-6år nå og som også har vært med til London selv om det begynner å bli ganske mange år siden nå.

Amsterdam, dag 2-4 - Miss Fucking Fatima, Heineken-tour, Van Gogh etc

Fredagen gikk unna og en innebygd frykt for å bli fyllesyk lurer alltid i bakhodet mitt, vanlig oppvåkning 5:30 skjedde selvsagt og formen var under enhver tvil. Å vekke noen av de andre for tidlig er bare dårlig gjort, så jeg presset meg til mer søvn og da jeg hadde gått lei av å ligge der våken, fått meg en dusj osv var klokka omtrent 11 og på tide å få igang resten av folket. Dette inkluderte minst 20min hvor jeg forsøkte å få dusjvannet ut av badekaret, noe som viste seg å være umulig. Det ble tømt et par liter hver halvtime iallefall, så da vi kom hjem senere på dagen var det i det minste borte. Og jeg som trodde engelsk rørlegging var ubrukelig...
Uansett, vi var tross alt i Amsterdam og selv om søvn er viktig kan man ikke sove bort dagene.
Synet som møtte meg da jeg kom ned tydet på at formen til resten av gjengen var langt svakere enn min egen, men en kjapp tur i kjelleren for å hente øl, underberg og noe lett å spise på hjalp på formen deres og humøret steg også kraftig. 

Da vi kom oss ut kom vi raskt over et par høyst tvilsomme steder som "Sissy-boy Homeland"-skiltet utenfor Magna Plaza - som i etterkant viste seg å være et av de kjedeligste kjøpesenterene jeg har vært i. Egil poserer i fin stil til skiltet.

(U)passende nok er også homomonumentet like ved Anne Franks hus. Vi besøkte ingen av stedene.

Vi fant dog en irsk pub hvor et par rødsprengte herrer kunne innta et heller usundt måltid. Vi returnerte senere til samme pub ettersom kravet og behovet for engelsk fotball ble større og større for deler av ensemblet utover dagen. At Man Us gikk på sesongens første tap økte frustrasjonen hos noen, og gleden hos andre.

Etter massivt krav og flere anbefalinger hjemmefra bar det til Heineken-tour som absolutt var underholdende. Vi ble bl.a. stappet inn i et rom hvor vi gikk gjennom prosessen å bli til øl, dette inkluderte blant noe gulv som ristet samt å bli (lett) nedsprutet av øl (vann)

Desverre involverer alle sånne turer endel ventetid i kø, noe som dreper ryggen min, men det var et par haller underveis hvor man kunne slappe av og bare "nyte" forskjellige Heineken-reklamer. Rommet var formet som en flaske og taket var heldekket av tusenvis av flasker. Temmelig stilig konsept som nok tok LANG tid og mange knuste flasker å få på plass...

Lørdagen rant ut med sine sedvanlige kveldsaktiviteter, denne dagen dro vi med lykke mer inn kjernen av utestedene.

Søndagen kom og planen var å komme seg til Van Gogh-muséet, men folket var fortsatt for fulle til å prestere særlig mye, så det ble til at jeg dro dit alene. Kanskje like greit siden jeg da fikk tatt meg akkurat så mye tid jeg selv ønsket gjennom hele utstillingen - som var massiv. Utstillingen inneholder permanent over 200 bilder og nærmere 1000 tegninger og brev, samt flere kunstverk fra kunstnere han var inspirert av og som han senere har inspirert selv. Det var bygd opp så man kunne følge utviklingen hans i de forskjellige periodene fram til han til slutt skjøt seg selv og døde noen dager senere.

I amsterdam er et av samlingskortene for å kunne reise kollektivt, få inngang/rabbatter til forskjellige museum etc. Vi benyttet oss ikke av dette, men kampanjene for det var mange og de som besøker Amsterdam og har tenkt å få med seg endel utstillinger burde bestemt benytte seg av tilbudet.

Da jeg etter endel timer på egenhånd fant veien tilbake til sentrum gjettet jeg umiddelbart hvor resten av gjengen var. Et utested vi hadde funnet i nærheten av leiligheten da vi var ute første kvelden hadde en særs underholdene, og svært homofil, bartender som vartet oss godt opp hele dagen. Han påstod forøvrig at han het Miss Fucking Fatima. Katten til Fatima, som vel egentlig het Farouk, het penis, og han var glad i å spørre "did you stroke my penis?" når noen hadde klappet den.
Det virket som dette var noe han var glad i å si til folk for å sette dem ut, men han ga opp dette mot oss da både jeg og Egil gjennomskuet spørsmålet.

B52 med absinth er alltid en fin søndagsshot, og denne dagen var intet unntak. Lumske bevis som dukket opp senere på kvelden tydet kanskje på at antallet muligens var i meste laget.


Fatimas tilskudd av mat fra kjøkkenet hjalp nok derimot bra på for å holde formen fin i lang tid.

Selv om Frode (til høyre) ikke klarte å overbevise noen om at han egentlig var Hamlet og bare hadde rotet bort hodeskallen satte det ingen stopper for svært godt humør utover kvelden.

Søndagen rant også ut i hendelser som ikke trenger å lande permanent på internett og turen nærmet seg slutten.

Det levnes liten tvil til om en slik 4-dagers har en solid innvirkning på kroppen, og med influensa uken før avreise lengtet jeg etter å komme hjem og tilbake til trening så kroppen kunne komme seg tilbake til vanlige form.
Å få i seg sunnere mat og søve hjemme i egen seng skulle heller ikke bli feil. Å bli "instappen" på flyplassen var da også helt ok.


Amsterdam frister til gjentagelse, men neste fotballtur går likevel til et nytt land med nye lag vi kan se. Det er mye god fotball i Europa og mange spennende byer som ennå ikke er utforsket.

Amsterdam, dag 1 - avreise, underberg og Ajax-kamp

Vekking kl5:30 og avreise ganske snarlig etter gjorde at jeg ikke hadde særlig tro på at det skulle være en livlig gjeng jeg plukket opp, men folket var i overraskende fresh form og som bildet viser har vi nå også lagt grunnlaget hvis vi noen gang vil gi ut en cd. Bedre platecover skal man lete lenge etter.

Å dra fra grusomt 0-føre og snø var heller ikke feil. Ferien ventet og vi var klare!






Overdreven vind gjorde at avreise ble utsatt og da vi kom til Amsterdam ble det også endel sirkulering før vi fikk landingsgodkjennelse. Heldigvis hadde vi latt kjæledyrene igjen hjemme ettersom de har noe spesielle kontainere for slikt i Nederland. Å tro at ordet kan ha en annen betydning blir å trekke det vel langt...

 Vel inne i byen fant vi leiligheten som het Amnesia Appartment, og passende nok hadde en coffeeshop som nærmeste nabo - her var navnet på vår leilighet tatt fra, og Amnesia coffeeshop var nok et svært passende ord.
Bakestemningen der inne var topp og dunsten av nybakte kunder og annet strakk seg godt ut på gateplan.

Vi holdt oss dog til underberg enn så lenge, og særlig Andreas viste å sette stor pris på dette utmerkede produktet med utvalgte urter fra 43 land.

Bildeserien viser tydelig at mannen vet å sette pris på kvalitetsprodukter!








 

Åpen post neste?

Leiligheten viste det seg at var over 5(!!) plan med kjøkken i kjelleren, stue med sovesofa i 1.etg, soverom i 2. og 3., og bad med boblebad i toppetasjen. Vi fant også en fyr som så noe tvilsom ut, men ettersom vi hadde dratt ham med helt fra Norge lot vi ham bli hos oss.

Passende nok for Amsterdam var det selvsagt også jenter til leie i blokka såvidt bort i veien for der vi bodde. For å si det på en pen måte var nok ikke disse jentene Amsterdams mest ettertraktede.



Det er alltid en fordel å finne noen holdepunkter så man vet hvor man er og hvordan man skal komme seg hjem. Jeg blir alltid minnet på hvor glad jeg er for at jeg har retningssans når jeg er på ferie, og denne gangen var ikke noe unntak. Enkelte brukte flere (natte-)timer på å finne veien hjem, og enkelte var også pinlig klar over at de ikke kunne klare det selv.

Arkitekturen i Amsterdam er som så mange byer nedover i Europa fantastisk, det hjelper å ha historie som er litt eldre enn det vi har igjen i Oslo selvsagt.

Noe gatekunst kom vi også over, og man kan mene hva man vil om grafitti, men at slikt som dette ikke skaper en noen annen stemning enn en vanlig kjedelig dør kommer man ikke unna.















Det er også bemerkelsesverdig hvor flat byen er. Schipol flyplass ligger 4m under havnivå, og store deler av Amsterdam vil slite tungt hvis global oppvarming bare fører til små endringer i havnivået.
Etter hvert la vi mer og mer merke til dette og jeg tror det var først siste dagen at vi fant noe som kunne minne om en bakke. 323m over havet er høyeste punkt over havet i hele landet. Dette er dog nærmere dobbelt av det høyeste Danmark kan skryte av.



Med 700 kanalbåter har de iallefall et greit grunnlag til å flyte rundt.

Med ca700.000 innbyggere i bykjernen, men over 1.000.000 sykler er det likevel liten tvil om hva som er favorittframkomstmiddelet. Å finne igjen sin egen sykkel etter å ha parkert den kan derimot være en utfordring som ikke alle klarer av. Kombinerer man sykling med en tur på coffeeshop gjør det nok ikke oppgaven å finne tilbake til sin egen sykkel særlig lettere. Dette er kanskje noen av grunnene til at det er så mange flere sykler enn mennesker?

Første kvelden dro vi ut til Amsterdam ArenA for å se Ajax - De Graafschap. Ingen toppkamp, men Ajax gjorde jobben og vant greit 2-0. Kameraet ble ikke med hit, så jeg gravde heller fram noen fra nettet.
Egil og Roar var heldige nok til å ha forlatt plassene sine like før pause for å komme tidlig i do- og ølkøen, og fikk dermed bare med seg 1-0 scoringen over tvskjermer. Litt nedtur når man først er på stadion, men partyblærene krever sitt offer.


Stadion har en kapasitet på over 50.000 og var første europeiske stadion med uttrekkbart tak. Gigant av en stadion, og et forblåst område. Vi holdt på å blåse bort både før og etter kamp.

Hvor starter jeg...?

Et sted og en gang må man begynne, og da er vel dagen før årets første tur kanskje til og med en bedre dag enn mange andre. Her er jeg iallefall - med nyåpnet blogg og nye forventninger for året og reisene som ligger i nær og fjern framtid.

Nytt kamera er på plass og forhåpentligvis vil jeg bli flinkere og flinkere med det som tiden går. Kan kanskje være spennende (iallefall for meg selv) å følge med på utviklingen min der også?

Istedet for den vanlige fotballturen til London blir det tur til Amsterdam denne sesongen.
Ajax hjemme mot De Graafschap på Amsterdam Arena imorgen kveld burde være en fullgod erstatter for Premier League-fotball fra England.

Det er nå 24(!!)år siden sist jeg var i Nederland og Amsterdam så jeg husker ikke alt for mye om hvoran det er der, og fra det lille jeg husker må jeg vel regne med at både min persepsjon er endret kraftig siden da. Bybildet i seg selv har nok gjennomgått noen endringer også.

Jeg liker å ta ting mest mulig på sparket mens jeg er på ferie, men helst utifra en grovplan som absolutt kan tilpasses eller endres underveis. 
Van Gogh-muséet er nok noe jeg må ha med meg når jeg først er i nærheten, og etter svært mange anbefalinger om Heineken-tour er nok det også noe vi skal få med oss. Utover det finnes det som alltid endel alternativer som er plukket ned og som kan vurderes, men som også kan forkastes.

Deltagere for 2011's første reise er :
Andreas,Egil, Frode, Roar og meg selv.