Flytende market og tigertempel

Da vår privatsjåfør fra dagen før hadde vært en svært trivelig ung mann booket vi ham opp igjen som privatsjåfør for oss for denne turen hvor vi ble hentet kl8 for å bli kjørt til et av Thailands mange flytende markeder. Dette skulle bli en lang dag med mye bilkjøring, men som alltid i etterkant glemmer man de kjedelige delene av en sånn tur og husker kun det som virkelig var bra - og det var så absolutt denne dagen.
Etter en times tid kom vi til et ganske øde og forlatt startsted for å komme oss ut til det flytende markedet.

Vi visste nok ikke helt hva vi skulle forvente her, men det var en god tur rundt i et imponerende kanalsystem før vi kom inn til selve markedet. Å få med seg det på turen til det flytende markedet også gjorde helt klart turen enda bedre. Salgsvarene bestod som høyst ventet mest i juggel, frukt og diverse hatter - som nok også kan beskrives greit som juggel. Eller som "shit og produkter" som Andreas meget gjerne ønsker å beskrive det som, forøvrig en svært korrekt beskrivelse.

Inne på selve hovedfeltet av markedet var det fullt kaos, hvor båter gikk i alle retninger og det jevnlig ble trafikkork. Prisen som dagens padde ble vunnet av en av de passerende båtførerene (til venstre). Hele turen tok vel rundt 1,5 timers tid fra ende til start (eller omvendt), noe som inkluderte snirklingen i kanalene på vei til markedet, selve markedet og råkjøring på marginalt større kanaler på vei tilbake.

 Videre gikk turen til tigertempelet, men med over 2 timers kjøretur dit ba vi om å få en stopp på veien både til å strekke på beina og til å få litt mat. Stoppet ble på en båtresturant rett ved "bridge on the river Kwai". Flott resturant og artig å få med seg selve broen også. Hvorvidt vi følte at det var passende med noen svært så pragende tog som tøffet fram og tilbake over brua kan diskuteres.
Vi hadde også en kjapp stopp ved gravplassen som var laget til minne for døde (i hovedsak) amerikanere og japanere fra 2.verdenskrig.

Tigertempelet eller Wat Pah Luang Ta Bua er et buddhistisk tempel som ble opprettet i 1994 som et skogtempel og som et fristed for truede dyrearter og da særlig tigere. Men også andre dyr som rådyr, bøfler og villsvin gikk helt løst inne i tempelområdet. Tigerene var nok mer under oppsyn, men også disse kunne vi komme på svært nært hold av. Det var svært varmt der inne og velfødde tigere var nok mest interessert i å slappe av og sove på dagtid, så det var mange som lå rundt omkring og kunne - under sterkt oppsyn - klappes.

Den første tigeren ble gitt til tempelet i 1999 etter at denne som unge ble funnet forlatt ved en landsby, historien for den første endte ikke godt da denne døde kort tid etter, men det har siden blitt gitt flere til tempelet. Typiske historier er hvor moren har blitt skutt og ungen(e) er igjen alene eller at noen har blitt "lei" av å ha tiger som kjæledyr. Politiet har også strammet inn regelbruken rundt det å ha utrydningstruede arter som kjæledyr og flere valgte å levere inn tigerene sine for å slippe kriminell forfølgelse. Totalt er det rundt 90 tigere ved tempelet.

Litt merkelig fant vi det at den ene tigerungen hadde en tøystykke å slåss med som var av omtrent samme farge som munkeklærne, men de har vel kontroll på dette på en eller annen måte. Vi fikk før vi gikk nærme tigerene beskjed om å binde opp alt av tråder som hang på shortene til oss alle sammen, ikke ta med kamerabag for nære dem og noen andre forhåndsregeler. Hvis man var kledd i rødt slapp man ikke engang inn til tempelområdet.

Søndag fikk vi første skikkelige regnskur forøvrig som varte i rundt en time, tidligere har det vært et og annet kvarter på kvelden med regn, torden og lyn, men med tanke på at vi er her i regntiden må vi si oss særdeles fornøyd med det aspektet av turen. Siste dag i Bangkok nå før turen går videre til Siem Reap og Angkor Wat imorgen. Forventningene er skyhøye.

Bangkok - 20 utvalgte bilder



14 grader nord, langt flere grader varmt

Dag 2 startet med hva vi en stund trodde hadde vært en herlig svindel som det kommer litt mer om lengre nede. Kan umiddelbart nevne at ting endte godt, så selv om vi er lyshudede og blåøyde er vi ikke helt ute å kjøre likevel.
Det ble tuk-tuk hvor vi holdt oss godt fast og på sett og vis klarte å få med alt av armer og bein hele veien til elva hvor vi leide en båt i 1-2 timer for tur på elva og endel av kanalene rundt i området. Som seg hør og bør hadde føreren avtalt med noen sjøselgere (det må da være det som er tilsvarende ord for gateselgere??) som selvsagt hadde båtene sine fulle med ekte thailandsk juggel. Dagens innkjøp fra disse bestod kun i en hatt til Ellen. Hun sørget også for å undertrykke Andreas' sterke trang til å kjøpe noe av tidligere nevnte juggel.
For å nevne juggel hadde vi bare fått en svært liten forsmak før vi ble satt i land ved Chinatown og deretter trakk oss inn i en mellomting av en bakgate og et kjøpesenter. Totalt overfylt med jentejuggel til uforståelige priser for oss fra nord gjorde Ellen til en svært lykkelig ung dame. Vi fant også ut hva ladyboy'ene gjør til dagtid siden de satt i flust som kasserere i disse butikkene.
Kokende varme kompenseres selvsagt med overbruk av aircondition inne på svært mange resturanter, og den vi satte oss på i chinatown var inget avvik fra denne regelen. Maten var derimot upåklagelig, noe som heller ikke er avvik fra regelen for kinesiske resturanter jeg har besøkt i Asia.

Resten av dagens hendelser bestod av spa/massage for E & A hvor A fikk fotsoneterapi som han i etterkant har beskrevet mer som en sadistisk form for terror enn en massage. R & H dro til nabohotellet for en svømmetur, og tok oss deretter opp på taket på hotellet vårt til solnedgang. Her var det god plass da vi kom, men på kort tid endret dette seg da det helt klart var flere som hadde hatt samme tanke. Utsikten var fantastisk, men sikkerheten med gode gjerder gjorde det noe vanskelig å få tatt de virkelig spektakulære bildene.

Neste dag hadde vi bestilt tur til Ayuhatta, den gamle hovedstaden som ble plyndret og nesten jevnet med jorden i 1767 av burmeserene, men hvor det fortsatt er noen fantastiske ruiner som med rette står på UNESCOs verdensarvsliste. Her møtte dog ingen buss opp for å plukke oss opp, så vi trodde en stund vi var svindlet, ettersom vi etterhvert fikk tak i lederen for reisebyrået som deretter skulle sjekke opp og ringe oss tilbake når han kom til kontoret - men deretter hadde avslått telefon så vi ikke klarte å få kontakt med ham igjen. Det viste seg i etterkant at det hele var en misforståelse, så det var ingen problemer å snakke om.
Vi bestemte oss heldvis for å gjennomføre planen om å komme oss ut dit og fikk booket en privat taxisjåfør gjennom hotellet. En svært trivelig fyr som først kjørte oss til (et av?) sommerpalasset til den kongelige familien. Her fikk vi leid golfbil og rånet rundt i den på området så både R & A fikk utløp for litt gocart-tendenser uten at farten akkurat ble avskrekkende. Fullt av busker som var skåret ut som dyr gjorde at Roar midlertidig fikk tilnavnet "Roar in Wonderland".
Selv om Thailand er "smilets land" er det et par padder her også, men de har heldigvis flyvende moralsk støtte, så de kan fort bli omgjort til sangfugler de også.

Etter stor iver fra Andreas ble det elefanttur rundt et av ruinområdene hvor det ble tatt en haug bilder, men ettersom jeg kommer til selve hovedfeltet med ruiner like under her har jeg droppet å legge ved noen av bildene fra disse ruinene. 20-25minutter på elefantrygg gjør en forholdsvis stiv, så det var greit vi nøyde oss med den kortere turen framfor alternativet vi ble presentert for (30-40min). Høydepunktet på elefantturen var en turistvan som stod parkert ved veien hvor ei jente lente seg ut for å ta bilder og vår fører dermed førte elefanten rett bort til bilen og fikk elefanten til å dytte snabelen godt inn i bilen for å hilse på. Dette resulterte i en del hvin, men hverken elefant eller ev. mus som var i nærheten brydde seg særlig om dette.

Ayutthaya-ruinene var fantastiske og vel verdt venten. Ayuttahaya var et selvestedig kongedømme da det som nevnt tidligere ble angrepet og nærmest utslettet, men ved århundreskiftet til 1700 er det beregnet at det var nærmere en million innbyggere i byen, noe som gjorde den til en av verdens største. Kulturarven er enorm og byen er nå en turistmagnet. Varmen og trolig heldige tilfeldigheter gjorde at det var forfriskende få folk ved ruinene, så vi fikk godt med plass både til å bevege oss og til å ta gode bilder. Varmen begynte dog å bli brutal da gradene trakk seg opp mot 40.
Hjemreise i privat taxi rett til hotellet var da særdeles godt etter en varm og svært innholdsrik dag.

ikke bland snørr med alkohol... (utreise sør-øst Asia)

... var det siste Ellens far (visstnok) sa til henne før vi dro av gårde, men likevel noe av det første Ellen gjorde; allerede før vi hadde fått sjekket inn bagasjen. Til historien hører det med at det KAN være hennes far sa noe litt annet, men dette har nå blitt en udiskuterbar sannhet.
Gardermoen var usedvanlig klønete ved avreise, stappet med folk og brannalarmen gikk også. Full evakuering hvor alle bare ble sendt ut enhver mer eller mindre tilgjengelig utgang, gjerne mot et hvilket som helst fly for så å bli sendt ut på taxe-området. Vårt alternativ ble å hoppe på Paris-flyet framfor det til Helsinki. Det var oppe til vurdering i flere sekunder før vi forkastet idéen.

Vårt fly var allerede noe forsinket, og med litt over 4 timer transittid i Helsinki følte vi ikke akkurat at vi gikk glipp av noe viktig med å rote bort litt tid på dette her. Det var dog svært lite Helsinki-tid vi fikk barbert bort med denne forsinkelsen, for også her var flyet utsatt. Å først få dratt 2:30 istedet for 23:30 og miste litt over 3 timer i Bangkok var ikke akkurat optimalt, men lite vi kunne gjøre noe med, og med en gang vi kom inn på hotellet i Bangkok var all misnøye med forsinkelsen borte fra alt og alle. Flott oppvarting, og øl i isglass hjelper bra på. Desverre var svømmebassenget ute av drift (overraskende ofte det skjer meg på ferieturer), men treningsrommet er operativt.

En kjapp tur ut for å se på livet måtte til første kvelden og etter det beste måltidet så langt på turen dro vi til nattmarkedet ved Patpong. Her fikk vi et raskt møte med prutte- og innkasterkulturen som så oss som glimrende nye ofre i dets søken på inneholdet i vestlige lommebøker. Tror dog ikke vi kom så ille ut av det.
Værmeldingene som har truet med torden og tyngre regnbyger har enn så lenge vist seg å ikke stemme. Klamt og varmt er vel også hva man kunne vente seg, og hva vi har fått. Første fulle dag på ferie starter snarlig, så får vi se hva den bringer med seg.

Reisen til Østen 2011

Å komme seg bort, og gjerne langt bort i feriene så lenge det er mulig er viktig for meg. Fjorårets tur til Kina var særdeles spennende og nå langt på overtid har jeg også fått ut bilder og beskrivelser av det jeg erfarte der borte. Jeg mistet Thailand - og de timene jeg var i Phuket ga meg et svært dårlig inntrykk av landet. Dog er jeg ikke så blind at jeg vil avskrive landet fullstendig bare fordi min svært korte og begrensede opplevelse der nede ikke var veldig god.
I år startet planene opp rundt Japan, men så fikk de seg et jordskjelv og planene ble lagt på is og deretter forkastet/utsatt på ubestemt tid.

Tiltrekningskraften fra Asia var likevel inntakt, og valget falt på en rundtur i sør-øst Asia. Rutealternativene var mange, men etterhvert som forarbeidet ble grundigere ble det skapt en plan som ser meget bra ut. I hovedsak drar vi til hovedsteder, men Siem Reap for å få med Angkor Wat fikk også plass. Dette er et av de stedene i verden jeg har mest lyst til å besøke, så forventningene er enorme.

Vår oppstart er likevel ikke Kambodsja, men Bangkok hvor vi får 5 dager på Thailands kanskje flotteste hotell som også bør bli en opplevelse i seg selv. Besøket til Bangkok tror jeg endrer hele mitt inntrykk av Thailand til det bedre selv om også det vil gi et svært begrenset inntrykk. Å besøke hovedstaden er nok ikke helt det samme som å besøke en av paradisøyene.
Etter Bangkok blir det altså Siem Reap for å se Angkor Wat i noen dager før vi tar buss til hovedstaden Phnom Penh og blir der ytterligere noen dager. I både Thailand og Kambodsja er det regnsesong mens vi er der, men det får bare gå som det går, og det er heller ikke de tyngst belastede månedene, så jeg tror det går helt fint.

Vi mellomlandet i Kuala Lumpur ifjor på vei til Phuket, men nå får vi med hele byen siden turen videre tar oss dit.
Siste stopp på ruten blir Singapore, men her satser jeg på å få slengt inn en dagstur ned til Bintan (Indonesia) med båt siden turen tar under 1 time hver vei og etter beskrivelsene vil utsikten fra denne båtturen alene være verdt turen.
Fra Singapore går turen hjem igjen, fin pakkepris fra Finair hvor vi reiser til Bangkok, men hjem fra Singapore og likevel får en form for tur/retur-billett, og ikke alt for ille transittid i Helsinki heller.

Deltagene på turen vil være :
Roar Hauger som bl.a. var med til Kina ifjor og som også har vært med på ganske mange fotballturer til London og nå sist til Amsterdam
Andreas Monsen som sist var med til Amsterdam tidligere iår, og som også var med til London ifjor
Ellen Dittmann som jeg har kjent i 5-6år nå og som også har vært med til London selv om det begynner å bli ganske mange år siden nå.

Amsterdam, dag 2-4 - Miss Fucking Fatima, Heineken-tour, Van Gogh etc

Fredagen gikk unna og en innebygd frykt for å bli fyllesyk lurer alltid i bakhodet mitt, vanlig oppvåkning 5:30 skjedde selvsagt og formen var under enhver tvil. Å vekke noen av de andre for tidlig er bare dårlig gjort, så jeg presset meg til mer søvn og da jeg hadde gått lei av å ligge der våken, fått meg en dusj osv var klokka omtrent 11 og på tide å få igang resten av folket. Dette inkluderte minst 20min hvor jeg forsøkte å få dusjvannet ut av badekaret, noe som viste seg å være umulig. Det ble tømt et par liter hver halvtime iallefall, så da vi kom hjem senere på dagen var det i det minste borte. Og jeg som trodde engelsk rørlegging var ubrukelig...
Uansett, vi var tross alt i Amsterdam og selv om søvn er viktig kan man ikke sove bort dagene.
Synet som møtte meg da jeg kom ned tydet på at formen til resten av gjengen var langt svakere enn min egen, men en kjapp tur i kjelleren for å hente øl, underberg og noe lett å spise på hjalp på formen deres og humøret steg også kraftig. 

Da vi kom oss ut kom vi raskt over et par høyst tvilsomme steder som "Sissy-boy Homeland"-skiltet utenfor Magna Plaza - som i etterkant viste seg å være et av de kjedeligste kjøpesenterene jeg har vært i. Egil poserer i fin stil til skiltet.

(U)passende nok er også homomonumentet like ved Anne Franks hus. Vi besøkte ingen av stedene.

Vi fant dog en irsk pub hvor et par rødsprengte herrer kunne innta et heller usundt måltid. Vi returnerte senere til samme pub ettersom kravet og behovet for engelsk fotball ble større og større for deler av ensemblet utover dagen. At Man Us gikk på sesongens første tap økte frustrasjonen hos noen, og gleden hos andre.

Etter massivt krav og flere anbefalinger hjemmefra bar det til Heineken-tour som absolutt var underholdende. Vi ble bl.a. stappet inn i et rom hvor vi gikk gjennom prosessen å bli til øl, dette inkluderte blant noe gulv som ristet samt å bli (lett) nedsprutet av øl (vann)

Desverre involverer alle sånne turer endel ventetid i kø, noe som dreper ryggen min, men det var et par haller underveis hvor man kunne slappe av og bare "nyte" forskjellige Heineken-reklamer. Rommet var formet som en flaske og taket var heldekket av tusenvis av flasker. Temmelig stilig konsept som nok tok LANG tid og mange knuste flasker å få på plass...

Lørdagen rant ut med sine sedvanlige kveldsaktiviteter, denne dagen dro vi med lykke mer inn kjernen av utestedene.

Søndagen kom og planen var å komme seg til Van Gogh-muséet, men folket var fortsatt for fulle til å prestere særlig mye, så det ble til at jeg dro dit alene. Kanskje like greit siden jeg da fikk tatt meg akkurat så mye tid jeg selv ønsket gjennom hele utstillingen - som var massiv. Utstillingen inneholder permanent over 200 bilder og nærmere 1000 tegninger og brev, samt flere kunstverk fra kunstnere han var inspirert av og som han senere har inspirert selv. Det var bygd opp så man kunne følge utviklingen hans i de forskjellige periodene fram til han til slutt skjøt seg selv og døde noen dager senere.

I amsterdam er et av samlingskortene for å kunne reise kollektivt, få inngang/rabbatter til forskjellige museum etc. Vi benyttet oss ikke av dette, men kampanjene for det var mange og de som besøker Amsterdam og har tenkt å få med seg endel utstillinger burde bestemt benytte seg av tilbudet.

Da jeg etter endel timer på egenhånd fant veien tilbake til sentrum gjettet jeg umiddelbart hvor resten av gjengen var. Et utested vi hadde funnet i nærheten av leiligheten da vi var ute første kvelden hadde en særs underholdene, og svært homofil, bartender som vartet oss godt opp hele dagen. Han påstod forøvrig at han het Miss Fucking Fatima. Katten til Fatima, som vel egentlig het Farouk, het penis, og han var glad i å spørre "did you stroke my penis?" når noen hadde klappet den.
Det virket som dette var noe han var glad i å si til folk for å sette dem ut, men han ga opp dette mot oss da både jeg og Egil gjennomskuet spørsmålet.

B52 med absinth er alltid en fin søndagsshot, og denne dagen var intet unntak. Lumske bevis som dukket opp senere på kvelden tydet kanskje på at antallet muligens var i meste laget.


Fatimas tilskudd av mat fra kjøkkenet hjalp nok derimot bra på for å holde formen fin i lang tid.

Selv om Frode (til høyre) ikke klarte å overbevise noen om at han egentlig var Hamlet og bare hadde rotet bort hodeskallen satte det ingen stopper for svært godt humør utover kvelden.

Søndagen rant også ut i hendelser som ikke trenger å lande permanent på internett og turen nærmet seg slutten.

Det levnes liten tvil til om en slik 4-dagers har en solid innvirkning på kroppen, og med influensa uken før avreise lengtet jeg etter å komme hjem og tilbake til trening så kroppen kunne komme seg tilbake til vanlige form.
Å få i seg sunnere mat og søve hjemme i egen seng skulle heller ikke bli feil. Å bli "instappen" på flyplassen var da også helt ok.


Amsterdam frister til gjentagelse, men neste fotballtur går likevel til et nytt land med nye lag vi kan se. Det er mye god fotball i Europa og mange spennende byer som ennå ikke er utforsket.