outro 2011

10 land hvis man er behjelpelig og trekker inn Norge, harry-tur til Sverige og ennå mer harry tur med danskebåten til Danmark. Har dog vært i både se og dk med jobb også.

Året startet med å planlegge stortur til Japan, men jordskjelvet der satte disse planene i pausemodus.. Og med pause mener jeg at de begynner å småputre godt i idégryta igjen nå.

Fotballtur til Amsterdam ble det derimot greit plass til. Det er mange slike flotte byer som bare er noen få timer unna med fly. Ta fri en fredag og kanskje en mandag, så har man en flott helg helt utenom det vanlige.

Men nok avsporing og tilbake til hovedplanen; Japanturen ble gjort om til en rundtur i sør-øst Asia da vi følte det for usikkert å reise til Japan pga strålingsfare.Den gjennomførte turen må sies at overgikk alle forventninger.
Det nærmeste noen av oss hadde vært før var på en øy i Thailand ifjor, men å sammenligne det med Bangkok blir veldig feil.

Kambodsja og særlig Angkor står for meg ut som årets massive høydepunkt. Det var varmt og vi var slitne av å ha stått opp i 4-tiden, men for noen dager vi fikk der. Jeg er ikke alt for glad i uttrykket "opplevelse for livet" siden det ofte blir misbrukt og man har glemt det noen år senere, men tempelområdene ved Angkor ser jeg aldri for meg at jeg kan glemme. Jeg tror vi alle sitter igjen med svært positive følelser for dette landet. Før vi dro hadde jeg lest en beskrivelse av landet som "Thailand før turistene kom", og det er en beskrivelse jeg kan være helt enig i. I Phnom Penh så vi knapt nok turister bortsett fra ved de største severdighetene. Hele landet var i seg selv svært behagelig, og det hjelper jo også på at det er så billig der at man slutter helt å tenke på hvor mye (LITE) penger man bruker.
Ser jeg tilbake ville jeg nok heller brukt mer tid i Kambodsja og droppet Kuala Lumpur, men dette var umulig å vite før vi dro, og så mange som skryter av sistnevnte by "måtte" jeg nesten dra innom når jeg først hadde muligeten. Singapore var også svært bra. Vi hadde fire dager der hvor en ble benyttet til å dra til Indonesia. Denne dagen var flott, men 3 dager var alt vi fikk i Singapore og det var kanskje litt lite. Svært spennenede by med masser av muligheter.

Året avsluttet med en uke i Marrakech.

Planene for 2012 har ikke kommet så mye lengre enn til tankstadiet. En fotballtur ligger vel rundt hjørnet, og England er et lett mål da, særlig siden det ikke ble det i 2011. Men muligens man kan dra til Manchester istedet for London? De har jo både et godt lag i selve byen, og et fra Surrey...

En langhelg i Krakow med min bror i april/mai vil gjennomføres. Saltgruvene m.m. virker spennende.
For andre mindre turer har norwegian åpnet direktefly til Kiev, TAP har til Portugal og på en eller annen måte har jeg klart å unngå Barcelona med unntak av 10minutter for å strekke på beina mens jeg var på vei til Alicante for mange år siden, selv om nok Madrid har større tiltrekningskraft for meg.

Jeg har også fått for meg at Georgia kan være spennende, det lille jeg har fått lest opp virker annerledes enn mye jeg har opplevd så lenge - noe som gjør at jeg vil finne ut hvordan det er der. Fjell over 5000m høyt kan også være noe selv om jeg nok ikke går til toppen kan det være spennende å komme langt høyere enn jeg har fått til så langt.

2012s hovedtur er ennå ikke planlagt, Japan lukter godt, men det finnes mye annet som også kan slenges i gryta. Chile med Påskeøya og en "snartur" til Peru og Machu Pichu kanskje?
Vietnam og Laos får mye skryt, og er det noe i likhet med Kambodsja trykker jeg raskt på "like" knappen der også.


Tiden vil vise. Jeg er iallefall ajour med 31 land på 31 år, og med Polen nærmest allerede booket er jeg sikret å komme meg til 32 i mitt 32. leveår.

Magiske Marrakech...

... leser man jevnlig i reiseblogger, og byen har en svært fascinerende utforming. Tett på alle bygg er av samme røde byggsten, det er ikke lov å bygge høyere enn 18,5meter, så det eneste bygget som stikker seg over denne grensen er minaretten som svært mange besøker daglig som bønnested. Begrensningen i høyde gjør at man mer må bygge i bredden, og det var store utbygningsplaner overalt rundt byen, men likevel var det ikke blitt for trangt inne  i kjernen. Det skal sies at i Riadene i sentrum bodde det gjerne 4-5 familier så der bor de oppå hverandre.

Som årets 10. land (inkl no/sv/dk) gikk turen til Marokko, nærmere bestemt Marrakech. Merkelig billige billetter med Norwegian ble booket for en tid tilbake og et hotel som så ok ut ble booket.
Kontakt med et event-/guidebyrået Medina Tours ble opprettet og inntrykket av dem var veldig godt - noe det også er etter flere utflukter m.m. med dem.

Som vist på bildet til høyre var det også andre som ble hentet på flyplassen, hva slags bil/vogn/tau vedkommende ble hentet i/med vet jeg ikke, men tror ikke vedkommende var med vårt fly iallefall.
For å ikke fokusere for mye på det svakere, men heller ikke fjerne det helt ; Nassim Hotel var rent og overraskende rolig med fin beliggenhet, men håpløse folk i resepsjonen, treningsrom som ikke var åpent - noe som ikke fungerer for meg, og da vi også ble nektet å ta med vann på rommet ble det for mye tøv, så vi flyttet over til Semiramis som lå 10min gange lenger unna byen, men på alle andre måter var meget bedre. Første, og forhåpentligvis siste gang jeg trenger å være med på å bytte hotell, men det var helt klart det rette valget her.

Lørdagen og søndagen benyttet vi til å se oss litt rundt på egenhånd og bli kjent med området vi bodde i. Egil var litt for sliten på søndagen og tok en tur hjem for et par timers ekstra søvn, mens Roar og jeg tok en tur inn til den gamle delen av byen - Medina - og inn i et totalt uforståelig sammensurium av boder hvor alle skulle ha penger for absolutt alt. Det blir litt tåpelig at en fyr kommer løpende bort og nærmest klikker fordi jeg ikke vil gi ham penger fordi han satt og sov på en benk som såvidt var i kanten av oversiktsbildet jeg tok. Grådighetskulturen var godt inngrodd her, og for min smak ble det litt vel mye av det litt for ofte. En som nærmest så ut som en uteligger skulle absolutt stappe på oss et kart og vise oss fantastiske ting som hvor vi bodde, hvor vi var nå, og hvor hoveddelen av byen var. Dette kartet skulle ha så ha 150mad (100kr) for, og eksempelet var ikke på noen måte enestående.
Noe av den mye omtalte magien var nok likevel å finne her inne, og det var spennende å rote rundt inni der og håpe at man en gang kunne klare å finne veien ut. Tok man feil vei kunne man ende opp i et område hvor de laget det de solgte som også var artig å se.

Mandagen hadde vi booket opp guidet tur rundt og i byen. Vi begynte ved Jardin Menara som var et digert basseng som tidligere hadde blitt benyttet til å trene militære i. Idag var det ikke i nærheten så fint som bildet til høyre viser, skittent grumsete vann fullt av store glupske fisker som var så velføde at de ikke engang kastet seg over alt som ble kastet ut i vannet umiddelbart.
Bildene ble derimot flotte og med litt manipulering kan de bli veldig fine. Turen gikk så videre til Jardin Majorelle som ble bygd av den franske maleren med samme navn for nærmere 100 år siden. Etter hans død ble den kjøpt av Yves Saint-Laurent som så ga den videre til en venn etter sin død. Meget velholdt og i flott stand var dette en avkjølende flott hage som jeg tror vil være et fantastisk sted å gjemme seg fra sommervarmen på den andre siden av året.
Turen gikk så inn til Medina igjen og inn mellom soukene som vi også hadde sett dagen før, og igjen fikk vi et møte med denne grådighetskulturen som jeg ikke akkurat har alt for mye til overs.

Tirsdag var satt av for en tur opp i fjellene til Ourika Valley og Setti Falls. På veien opp stoppet vi et par steder hvor berberne laget sine medisiner/kremer og ved et hus som viste hvordan de bodde. Igjen skulle alle ha tips for absolutt alt, en fordi han hadde vist oss inngangsdøra, en annen hadde vist oss hvor kjelen på kjøkkenet stod, og en annen har vist oss utedoen bak huset osv. Litt overdrevet kanskje, men da vi først måtte tipse servitøren og deretter mannen i kassa og kokken på resturanten overdriver jeg ikke. Turen opp til fossefallene var ganske bratt, og vår guide som vanligvis satt på kontoret og booket turer slet litt med å holde følge med oss. Han mente selv at han nå hadde fått motivasjon til å slutte å røyke når han så hvor mye lettere vi kom oss fram. Fossfallene var nok litt skuffende i forhold til hva vi hadde håpet, men utsikten som vist over var flott gjennom hele dalsøkket, og det var godt å kunne gå i fjellet og bevege seg fritt.

Tirsdag kveld fikk desverre Egil i seg noe magen hans ikke taklet, og han ble satt godt ut av spill for resten av turen, og jeg gikk på en mindre smell av samme karakter senere på turen selv også, uten at det for min del egentlig la noen særlig demper på siste rest av turen.
Onsdag kveld fikk hjelp av en litt pussig lokal skrue til å finne en bar som viste Basel - Man Utd, og fikk gleden av å se sistnevnte ryke ut av Champions League. Gleden var kanskje mer på min side enn Roars, men han fikk i det minste "gleden" av å se kompisen til vår nye venn sløe halve ølen sin på gulvet da han forsøkte å sette seg ned. Basel og Barcelona har like drakter og endel beduggede lokale som ikke fulgte alt for godt med jublet godt da de trodde det var Barca som vant kampen. Det virket som halvparten av de lokale var fans av Barca, og den andre halvdelen av Real Madrid - ingen andre var representert.

Quadbike (4-hjuling/ATR) hadde Roar og Egil ytret sterkt ønske om, men det ble altså kun jeg og Roar som dro ut på dette på torsdagen. Ikke alt for lett å få tatt noen bilder mens man kjører, men jeg stoppet såvidt og tok et par mens vi hadde "oppvarming" på egenhånd for å bli kjent med kjøretøyene før han som leide dem ut dro oss med på en 30-40min rundtur på gjennom mye uttørkede områder, men også gjennom mindre boligområder og et par mindre elveleier hvor det da også var mer vegetasjon.
Fulle av støv og litt støle her og der var det nå på tide med tradisjonell berber-massasje. Som i alle andre land har de selvsagt sin egen form for massasje her også, som da utgjør 2% forskjell fra de aller fleste andre, men det er greit nok det.

Nærmere 5 timer på fly hjem med fulladet bærbar pc og gratis internett som fungerte temmelig godt gikk svært greit. Litt merkelig å kunne sitte og chatte med folk mens man befinner seg i luftrommet over Frankrike eller Spania, men det er nok ikke mange årene til dette er en selvfølgelighet innen flyfart også.

Totalt sett er det alltid godt å få sett andre land og andre kulturer, man har alltid godt av nye impulser og møter med kulturer man ikke kjenner så godt fra før, men dragsuget fra østen som allerede var sterkt ble ikke svakere etter å ha besøkt nord-Afrika.

Siste stopp, Singapore

Flyturen gikk helt fint, og vi kom oss ut til marina'en for middag hvor vi ble overrasket av et fantastisk lys- og vannshow som til og med fikk Roar til å få en tåre i øyekroken. Andreas som mistrives på fly hadde fått i seg litt for mange piller for å slappe bedre av, og disse fikk først full effekt etter vi landet, så han og Ellen tok en tidlig kveld. Det gjorde ikke jeg og Roar. Vi ante ikke alt for mye om byen og gikk bare litt mot de områdene vi håpet å finne noen barer. Lykken står den kjekke bi heter det, og denne kvelden stod den også oss bi siden vi fant en gjeng engelskmenn som hadde mer enn nok av idéer om hvor vi kunne dra. Hovedpunktet vårt måtte bli Clarke's Key som de beskrev som "et kjøpesenter av barer". Beskrivelsen stemte helt fint og vi fikk en bra fredags kveld i Singapore.

Neste dag var det innlysende nok ikke like lett for oss å komme oss igang like tidlig som E&A, så de dro ut til fugleparken før vi kom ut og møtte dem i zoo noen timer senere.
Zoo var svært bra med gode innhengninger, og mot slutten kom vi oss til et sjøløveshow som selvsagt hadde god underholdningsverdi.

Nattsafari ute ved zoo stod også på planen, men denne lørdags kvelden skulle det være generalprøve før nasjonaldagen noen uker senere med tilhørende fyrverkeri nede ved kaia, så vi dro hjem for å se på det for så heller å dra ut til nattsafari en senere dag.

Søndagen var allerede satt av til en svipptur til Bintan helt nord i Indonesia.
Bintan tilhører Indonesia, men er i praksis en resort for folk fra Singapore som vil komme seg litt unna hverdagen. Singaporedollar er mest brukte valuta og vi regnet derfor også med at prisen for visum oppgitt i dollar betydde SGD, men vi fikk erfare at dette var USD og de hadde en mildt sagt brutal vekslingsrate siden vi ikke hadde USD med oss. Men sånn er det med turiststeder, de henter inn alt de kan fra turister som ikke har alt helt på plass. Etter en times tur over til Bintan med båt hvor vi hadde blitt kraftig anbefalt å betale ekstra for å sitte på øvre dekk hvor man kunne se mer, noe jeg ikke var alt for imponert over, kom vi fram og ble selvsagt huket inn av horden ventende taxisjåfører. Vi dro rett ut til en av resortene for å nyte en dag på stranda etter nærmere 3 uker med mildt sagt aktiv opplevelse og storbyferie. Å komme dit hvor alt var lagt perfekt til rette med egne omkledningsrom, håndklær, solsenger og til og med "egen" strandfotballbane - alt selvsagt mot betaling for å få komme inn - var særdeles behagelig. Maten var også utmerket, og deres egne Nirvana Illusion som i prinsippet bestod av alt de kunne finne på av alkohol (7 sorter) og noe ananas gjorde dagen bare bedre.
En kort regnskur av den tropiske sorten midt på dagen gjorde heller ikke alt for mye, både før og etter var alt glimrende.
Mandagen fikk vi endelig benyttet til å se oss litt rundt i byen uten noen klar agenda før vi skulle ut til nattsafari på kvelden. Vi fikk kanksje ikke sett noe alt for spennende, men bare å gå rundt uten noe hengende over seg var svært behagelig. Nattsafarien var også meget bra, men bilder uteblir siden alt ble elendig da vi (selvsagt) ikke kunne bruke blitz der inne. Mye flotte dyr, hvor trolig høydepunktet var et digert bur/innhengning med flaggermus som vasket seg på sin noe spesielle måte...

Siste dag var satt av til Universal Studios siden vi allerede var ferdigpakket og "trengte" en dag hvor vi ikke kom til å shoppe for mye mer som skulle være med i baggasjen, samt hvor vi kunne bruke en hel dag. Å bruke opp dagen her viste seg å gå svært greit.

Spesialeffektshow skapt av Steven Speilberg, 4d-show fra Shrek hvor vi ble nyst i ansiktet og vippet fram og tilbake i kinosetene, fantastisk Waterworld show (se bilde) hvor E&A satt godt plassert i splashsonen, mens R&H satt litt lengre bak og fikk tatt bilder. Samt selvsagt masser av gode fornøyelsesparkaktiviteter *1 som berg-og-dal bane, tømmerrenne, spøkelsestog o.l., alt selvsagt koblet mot en av de fem filmene/temaene de hadde bygd opp.
Ganske godt å være fint utslitt før vi kom oss til flyet som skulle gå 23:30 og fly i hele 11,5 timer før vi skulle lande i Helsinki for litt under 2 timer transitt før vi kom på flyet til Oslo. Hjemturen føltes som alltid mye kortere enn utreisen, og det hjelper jo også på at alt går helt som det skal.

Eneste jeg angrer på at vi ikke fikk gjort i løpet av disse tre ukene var å få Andreas til å ta fiskespa så vi kunne hørt ham skrike som en liten jente. Skrikene hans for vanlig fotmassasje ga oss en fin indikator på hva vi kunne hatt i vente. Og når dette er eneste "mangel" ved ferien må den lett få status som særdeles vellykket!

*1 ikke hver dag man får inn et 26-bokstavers ord!
(jukset dato'en tilbakedatert for å bedre match tiden jeg "burde" ha fått skrevet dette, så jeg har bedre referanse om en del år om når dette hendte)

Kuala Lumpur

Siste dag i Phnom Penh dro vi til en fin resturant ikke så langt fra hotellet. Dette viste seg å være en tabbe siden 1,5 av oss ble slått ut med matforgiftning de neste dagene, men når man er på tur på andre siden av verden vil jeg nesten mene at det er naivt å tro at man ikke vil få noen form for problemer iløpet av 3 uker. Det var vel også greit at siden dette først inntraff var det i Kuala Lumpur og ikke ved Angkor f.eks.

Kuala Lumpur er stor kontrast til fattige Kambodsja. Skyskrapere og bilkaos dominerer bybildet. Det er fullt med kjøpesentere som misbruker aircondition på det groveste. Man kan stå 10-20m fra et inngangsparti og kjenne kulden fra senteret.
Biltrafikken i Kambodsja var som en italiener vi møtte der sa det så fint "well, they have rules, they just don't care about them". I Kuala Lumpur er det regler, men alle kjører på så raskt de kan og vi alle har nesten blitt kjørt ned et par ganger hver dag, mens vi krysser veien i fotgjengerfelt - på grønt lys.

Varmen er brutal, men ei heller på det punktet kan man vente seg særlig annet siden vi er på 3 grader nord, og nyhetene fortsetter å melde om regn- eller tordenstormer, men enn så lenge har vi ikke sett en eneste dråpe vann. Iallefall hvis man ikke regner med det vannet vi så da vi besøkte akvariet igår.
Etter å ha kommet oss på en hopp av/på busstur rundt hele byen som var en fin måte å få sett seg litt rundt uten nødvendigvis å måtte gå av på alle mer eller mindre spennende steder. Da vi nærmet oss slutten av rundturen vår hoppet vi av ved Akvariet, som i likhet med alt for mye i denne byen, var elendig markert og kun stahet og ukuelig tro på at veien vi hadde blitt forklart var korrekt gjorde at vi fant fram.
For sikkerhetsskyld var også beskrivelsen inne ved akvariet også elendig, men det gikk da og da vi først kom inn var det meget bra. Litt forskjellige vanndyr som otere, vannrotter og nesebjørner av alle ting var der også før vi kom til de "vanlige" akvariene med gigantfisker og skilpadder av ymse slag.
Slutten var derimot det store høydepunktet med en lang tunnell gjennom et enormt akvarie som bl.a. huset haier, rokker og diverse annen fisk som jeg ikke kan navnet på.

Petrona Twin Towers som vist helt i begynnelsen av innlegget har vi selvsagt også besøkt, men desverre må man opp rundt 7:30 for å få billetter til samme dag. Ev. kan man kjøpe til 3 dager fram i tid, men ikke 1 eller 2 dager fram... Dette gjorde at vi ikke fikk besøkt toppen som selvsagt ville vært veldig ok, men dette er vel likevel det første vi skulle ønsket å få med oss som vi har måttet droppe. Kan ikke akkurat klage på den statistikken på over 2 uker!

Langt, langt borte fra Norge finner vi Phnom Penh

Bussbillett fra Siem Reap til hovedstaden Phnom Penh inkluderte henting på hotellet 7:40 for å bli kjørt til bussentralen hvor vår buss skulle dra 8:30. Med Bangkok friskt i minnet hvor vi ikke ble hentet på morgenen ble vi ganske frustrerte da ingen møtte opp her heller, men 8:25 dukket det to tuk-tuk'er opp som hadde svært dårlig tid og fikk kjørt oss til bussen som kun ventet på oss like utenfor bussentralen. 30min forsinket var nok de andre passasjerene irritert på oss, men her var vi helt uskyldige. Uansett ble det ca 6 timer busstur på hva jeg pent vil beskrive som veier av varierende kvalitet. Bussjåføren kompenserte for dette med å hver eneste time bruke hornet mer enn jeg har gjort de siste 10årene jeg har kjørt bil i Norge. Vi fikk også gleden av kambodsjanske karaokevideoer som var en sammensurium av amerikanske musikkvideoer pålagt halv(hel)dårlig kambodsjansk remake og tekst som på ingen måte matchet teksten utifra hva vi kjenner at den skal være. Her snakker vi nesten Ken Lee-kvalitet ( http://www.youtube.com/watch?v=FQt-h753jHI ).

Etterhvert kom vi oss greit nok fram og vårt andre møte med regnsesongen i regionen gjorde at vi tok det første og beste som kom vår vei, en hyggelig tuk-tuk sjåfør som dermed ble vår sjåfør hele fredagen og lørdagen også. Prisen vi kom fram til etter å ha forhørt oss med resepsjonen ved vårt boutique hotel var $15 for en hel dag, men vi ga ham likevel $20 for hver dag. Dag to hentet han også inn sin bror siden vi skulle kjøre langt (mer om det senere) og dermed gjerne kunne betale litt mer for bekvemmeligheten av å ha to vogner.

Såvidt nevnte Villa Paradiso som vi bodde på var et sjarmerende lite boutique hotel som en tysker drev midt i Phnom Penh. Rommene hadde forskjellige temaer og det er ikke akkurat å skjule helt nede i mosen at det var stor kvalitetsforskjell på rommene. E&A fikk et flott dobbeltrom hvor den eneste mangelen var at det ikke fantes noen dør inn til toalettet ettersom en tidligere gjest hadde klart å knuse denne og ny dør i herdet glass ikke ennå hadde kommet fra Vietnam. R&Hs rom var det minste på hele hotellet og var klart enklere, men dekket likevel behovene våre greit. Prisen var i likhet med alt annet i dette landet svært overkommelig.
kl9 neste morgen ventet vår nye tuk-tuk venn på oss utenfor hotellet og han hadde et greit kart over severdigheter i og rundt byen. Folkemordmuséet etter Pol Pots regime var ikke noe vi akkurat gledet oss til, men helt klart noe vi alle var enige om at vi måtte få med. Vi ønsket ikke starte dagen med dette, så det ble heller oppstart ved nationalmuséet som kanskje var ekstra spennende for oss siden vi nettopp hadde vært ved Angkor og dette helt klart er en stor jafs av landets historie. Videre ble det Wat Phnom, som om vi ikke hadde fått overdose av Wat'er tidligere i uka. Med Angkor friskt i minnet var dette ikke noen fantastisk opplevelse, men den var jo flott i og for seg, og det er litt hyggelig å se religionen og religiøse bygninger som faktisk blir brukt aktivt slik denne så absolutt ble.

Videre ble det kjapp tur til Russian Market for å se på hva denne byen hadde å tilby av juggel. Faktoren var gledelig nok langt lavere her enn i tidligere besøkte byer på denne reisen siden markedet nok mer var opprettet for byens egne innbyggere enn juggelsøkende turister. Det var selvsagt sin del av dette også, men langt bredere utvalg og langt mindre pruttehissige selgere gjorde at vi umiddelbart likte denne byen godt. Videre ble det en tur til det kongelige palasset hvor bildet til høyre har fått en langt mer dramatisk effekt av skylaget enn situasjonen egentlig var. Overoppheting var nok igjen heller hva vi nærmet oss å bli utsatt for, så E&A dro noe tidligere.

Dag 2 satte vi av til å dra ut til drapsmarkene til Røde Khmer først for å slippe å være der ute mens dagen var som varmest for deretter å besøke folkemordmuséet inne i fengselet som S21 benyttet til å torturere og drepe folk som Røde Khmer mente var spioner eller landsforædere. Svært kort fortalt ønsket de at alle skulle jobbe med jordbruk og være så like som mulig. Alle med høyere utdanning eller som ble ansett som intelektuelle ble torturert og så drept. Alle utlendinger og f.eks. alle som brukte briller ble drept. Ved fengselet som var en tidligere skole var det piggtråd rundt alle gangene utenfor de tidligere klasserommene siden en kvinne hadde hoppet ut fra 3. etasje og klart å ta selvmord ved å treffe med hodet først, det var ikke akseptabelt at noen skulle få drepe seg selv, så dette ble det satt en stopper for.
Ute ved Choeung Ek (killing fields) som var en tidligere kinesisk kirkegård var jeg mest overrasket over hvor lite området var. Det var massegraver tett i tett og alt var gjort meget god organisert for å kvitte seg med folk enklest mulig. Å gå rundt i området og se knokkel- og tøyrester stikke ut av bakken var en mildt sagt vond opplevelse for oss alle, og det var særdeles lett å se at alle andre ved området også slet med å forstå at noe slikt var mulig. Ved Choeung Ek regner de at omtrent 17.000 ble drept fra 1975 til regimet falt 7.januar 1979 da Vietnam angrep og tok Phnom Penh. Totalt regner de at det var 7 millioner mennesker i begynnelsen av 1975 i Kambodsja, mens bare 4,5 millioner var igjen 4 år senere.
Teorien om at et problem skal rives opp med røttene ble fulgt nøye, så hvis en person i en familie ble arrestert ville kona, barna, søsken og stort sett alt annet av slektninger også bli drept. Dette inkluderte også spedbarn. Disse kunne senere ønske hevn, men de så også på at som sannsynlig at (påstått) landsforæderi lå i genene, så det var bedre å ta seg av problemet så tidlig som mulig.

Vi dro etter Choeung Ek inn til Tuol Sleng hvor torturen hadde foregått. Her vil jeg ikke legge ved noen bilder, men det var tungt å se blodflekker på gulvene og veggene, torturredskapene og teknikkene som var benyttet osv. Fra fengselet var det 7 mennesker som kom fra det med livet i behold av estimert rundt 17.000 som ble fengslet og torturert før de altså ble sendt ut av byen for å bli drept.
Både her og ved killing fields leide vi guide som gjorde opplevelsen klart sterkere, men som også gjorde at vi fikk mer ut av det.
A, R og H fikk ble forøvrig fortalt at vi 3 nok hadde blitt sendt ut i skogen for å hugge ved siden vi alle er kraftigere enn 99% av alle menneskene vi har møtt i dette landet, og at vi ute i skogen ganske sikkert hadde dødd av malaria siden det ikke fantes medisin og de som kunne framstille medisinen allerede var henrettet...

Siem Reap / Angkor - 20 utvalgte bilder

Opp 4:00 for å besøke Angkor

Kanskje ikke det mest fristende tidspunktet å stå opp, men å være litt sliten én dag for å få med seg en opplevelse for livet er et svært enkelt valg. Dog litt merkelig å spise lunch, eller iallefall dagens andre måltid før kl8. Forskjellen på bildene før vi dro inn og da vi forlot hovedkomplekset (selve Angkor Wat) sier sitt om opplevelsen selv om de kanskje selvsagt ikke ble helt som på de beste bildene man kan finne på nettet. Vår sjåfør sa dog at det var en av de bedre morgenene på en god stund, så iallefall jeg er høyst fornøyd med at vi dro ut så tidlig. Nå slipper vi også å tenke på hva vi ev. hadde gått glipp av.

Angkorperioden startet i 802 da Khmer Hindu monarken Jayavarman II erklerte seg gudekonge og universelmonark. Vi snakker også her om herlig stormannsgalskap som nok var et krav for tidligere regenter. Perioden varte til Ayutthaya-folket invaderte området i 1431 og tvang Khmerfolket til å flytte/flykte sørover mot Phnom Penh-området som deretter ble den nye hovedstaden.
Det finnes over 1000 templer rundt Angkor som varierer fra mindre steiner som fortsatt ligger henslengt i en åker, til Angkor Wat som regnes som verdens største religiøse bygning.
Ved soloppgang plasserte "alle" seg like foran bassenget foran venstre ving av komplekset, men etter solen tittet fram og alle kameraene hadde fått kjørt seg varme dro vi inn i tempelområdet og fikk være befriende alene. Dette gjorde sitt til at det gikk utmerket å få tatt endel bedre bilder, men nærheten til kompleksene gjorde at jeg ikke helt fikk den distansen jeg skulle ønsket. Men igjen, lite å gjøre med så heller ikke alt for mye å klage over.

Gledelig nok hadde vi gjort vårt noe forarbeide, så vi booket raskt opp en vennlig taxisjåfør med en stor van hvor det nok var plass til 6-7stk som kjørte oss mellom de forskjellige tempelene. Godt med litt ekstra plass for store nordboere.
For en hel dag skulle han ha $35 som var en offisiell pris hvor også noe gikk til jobbløse og til det lokale sykehuset. Med tanke på at hele området er over 1000 kvadratkilometer var det greit å slippe å gå mellom hvert tempel.
Stopp to på turen vår var ved Angkor Thom som har 216 ansikter som vender i alle retninger slik at man alltid skal bli møtt med et eller flere smil når man nærmer seg. I området rundt Angkor Thom var det også flere andre flotte templer innen kort gådistanse. Varmen nærmet seg nok 40 grader og selv om gådistansen mellom dem var kort tok det fort noen timer, og noen timer ute i denne temperaturen og i svært høy luftfuktighet ble det vanskeligere for deler av gruppen vår å komme seg opp på alle toppene. Omtrent alle tempelene hadde selvsagt lange og ikke alt for godt vedlikeholdte trapper som tar på å gå opp og ned.

Bildematerialet vi har med hjem er massivt og etterhvert kjente vi irriterende nok at vi nærmest var mettet av å se disse fantastiske ruinene. Heldigvis var det likevel såpass stor forskjell på flere av tempelene at vi raskt våknet til live og fant det rette giret igjen.
Bildet til venstre viser et av de mindre tempelene som ved hjelp av Kina har blitt nærmest perfekt restaurert. På andre siden av veien (ca 200m unna) var det et lignende som Frankrike har bekostet restaureringen av. Frankrike føler kanskje litt behov for å hjelpe sin tidligere koloni, og Kina skaffer seg enhver goodwill i området de kan, men når det gjøres på denne måten og som vi senere erfarte ved å bygge broer/motorveier er det en utmerket hjelp til et fattig land.

Etter en kjapp pause hjemme på hotellet for litt mat og svømming i de varmeste timene kom vi tilbake og ble kjørt til Ta Phrom. Dette var virkelig en av de største opplevelsene i Angkor. Bygget i slutten av det 12. og begynnelsen av det 13.århundet var dette et av overraskende få templer som hovedsaklig var Budhistiske. Ta Phrom er svært fotogent og lett gjennkjennlig med flere trær som har grodd inn i tempelene og jungelen tett på alle kanter. Tempelområdet her ble også brukt til innspillingen for Tomb Raider (som vi nok må se igjen når vi kommer hjem). 
Dagens siste tempel ble et av de litt mindre hvor stilarten (selvsagt) var Angkorsk også, men steinene som var benyttet var mer rødaktige enn på de fleste andre vi hadde besøkt. Vi ble ved inngangen tilbudt om vi ville bli der til solnedgang og drikke øl. Alt for turismen, men gjennomgående for alle tempelene var at vi ble mast på utenfor, men stort sett fikk gå i fred med en gang vi hadde gått inn.

Dag 2 startet til litt bedre tid, kl 9. Denne dagen ble vi av vår sjåfør anbefalt et lite tempel som lå et stykke utenfor hovedkonsentrasjonen av templer. Litt kjøretur, men hva gjør vel det. Dette begynte med en gåtur oppover i fjellene/jungelen på ca 1,5km. Jungel er nok definitivt det riktigste ordet, men jeg la ved fjell siden det stort sett var stigning. Selve tempelet var ganske merkelig. Omtrent alt hadde kollapset, men det fantes mange flotte utskjæringer i bunn av en liten elv som gikk gjennom området.

Videre fortsatte vi Banteay Srei, tempel fra år 967 som var dedikert til Hinduguden Shiva. Tempelet var kanskje det best restaurerte, og iallefall det med klareste retningslinjer for hvor man skulle gå, eller rettere sagt ikke gå. For de fleste andre tempelene kunne man mer eller mindre gå absolutt overalt, kun noen svært få sperringer der det var rasfare eller usikker grunn. Kanskje er det dette som senere vil være måten alle tempelene må besøkes. Friheten ved å kunne gå inn alle utenkelige ganger og korridorer var særdeles lite europeisk, men også svært behagelig. Respekten for tempelene er nok gledelig nok så stor at ingen vil vurdere å gjøre noe tåpelig bare fordi det ikke er vakter eller sperringer overalt.

Videre fortsatte vi til en rekke mindre templer som alle hadde sin sjarm, men som tidligere nevnt var vi innom så mange at alle ikke kan nevnes. Hovedmålet utover dagen var å komme til Preah Kahn som er det nest største (etter Angkor Wat) av tempelene. Da vi kom hit hadde regnet som hadde lurt bak skyene i noen timer tatt oss igjen, noe som gjorde at E&A valgte å bli igjen i bilen. R&H fortsatte dog fryktløst framover. I likhet med tidligere nevnte Ta Phrom har dette komplekset stort sett forblitt urestaurert og har flere trær som stammer fra tiden byen ble forlatt som har grodd seg inn i tempelet og blitt en del av det.
Inne mot midten møtte vi en liten gutt som ble guiden vår for noen få dollar. Engelskferdighetene til å være en 11åring var imponerende, og utbyttet var stort. 700m bredt og 800m langt. Hinduistisk på den ene siden og budhistisk på den andre. Hadde i sin storhetstid vært bosted for nærmere 100,000 tjenere og embetsmenn, og alt unntatt biblioteket var på et plan. Guiden vår viste oss derimot veien gjennom noen ganske så trange hull i murene slik at vi kunne komme oss opp på muren og få tatt bilder med bedre oversikt.

Selv kom jeg til noe over 200 bilder på de 2 dagene vi var der, og jeg tipper det finnes like mange på det andre kameraet som er med på turen. Mye som kan kastes regner jeg med, og uten metningsgraden som vi kjente mer og mer etterhvert kunne vi nok lett fyllt alt av minnekort vi hadde med oss til Angkor.
Angkor vil nok alltid forbli et levende minne for meg, og jeg er glad jeg kom dit nå og ikke om noen år. Turistindustriens ser for alvor ut til å ha funnet veien hit, og selv etter diverse tilpasninger vil nok Angkor forbli brilliant, men om det vil forbli like bra og fritt som det var da vi var der har jeg vanskeligheter for å se.