Bilbyen Nagoya

"Østens Detroit" og Japans fjerde største by Nagoya stod for tur, byen er ofte sett på som kun et av stoppestedene mellom Osaka/Kyoto og Tokyo, men den har så meget mer å by på.
Som hjemby til bilgigantene Toyota og Honda var det passende å dra innom Toyota Commemorative Museum of Industry and Technology som viste hvordan Toyodas (ja, med D) tanker om en automatisert vev etterhvert utviklet seg til bilimperiet det er idag. "The spirit of being studious and and creative" og at ingenting skal kunne leveres ut til det kommersielle markedet før det er helt perfekt har vært noen av grunnpilarene rundt deres suksess. Museumet var meget pent og godt oppbygd, med utviklingen i vevene som inkluderte 50-70 digre vever som ble mer og mer automatisert, til endringen mot biler og hvordan de måtte lære seg bedre å behandle metall, og mot slutten med dagens kjente bilmodeller.

Viktigst for meg var likevel Nagoya slott som er en perle verdt å besøke byen for i seg selv. Bygd av Tokugawa som utplasserte sin eldste sønn her for å ha kontroll på området mellom Kyoto hvor keiseren var og Edo (Tokyo) hvor han selv flyttet sitt hovedsete. Slottet ble ødelagt under WW2, men gjennoppreist og de er også igang med å bygge opp Honmaru Palace som lå like nedenfor. Dette vil være klart til 2018, så ikke akkurat noe vi fikk godt inntrykk av.

De kvinnelige delfinene på toppen kjennetegner bygget og er der for å skremme vekk onde ånder og bringe lykke. Tokugawa Art Museum fantes også like i nærheten hvor klenodier fra de gamle lederene av Shogun-klanen var på utstilling, vakkert museum, men det er likevel begrenset hvor spennende det er å se på vaser og tekopper som er 3-400år gamle. Mer spennende var derimot malerier og tegninger som kom mot slutten. Flere kjente kamper var nedtegnet, selvsagt kampen om Sekigahara som tegnes som avgjørende for Japans historie, men også mye fra Oda-klanen, bl.a. kampen om Nagashino hvor gevær for alvor ble introdusert før første gang i kamp i Japan, og førte til nedslaktning av Takeda-kavaleriet.

En diger utstilling av bilder fra "tales of Genji" var også på utstilling.

Med seg skal man også ha litt flaks og en kveldsfestival ved slottet som varer i 13 dager begynte dagen før vi dro. Dette måtte vi selvsagt få med oss, men dessverre var det litt for dårlig lys til å få tatt virkelig gode nattbilder av Nagoya slott. Morsomt å sitte blant de lokale og dytte i seg lokal mat og drikke på ekte festivalvis, som forøvrig er svært likt den norske måten, mao tynne benker til å sitte på, kjøtt på pinne og godt med drikke.
Vi brukte også noen timer på Nagoya City Science museum som kunne vært veldig bra, men dette var nærmest en barnehage og uten oversettelser til engelsk ble det vanskelig å få med seg alt for mye.

Engelskferdighetene var betraktelig svakere i Nagoya enn i Tokyo, som ventet. Mange resturanter hadde kun meny på japansk, så da ble det flere måltider hvor vi bare pekte på noe på menyen og håpet på det beste.Vanskelig å finne fram på kart som kun viser japanske tegn, men likevel har det stort sett gått veldig greit. Vi har på ingen måte full kontroll på hva alt vi har spist er, men stort sett er maten god og klart sunnere enn i Norge.

Nå står den store kulturuka for tur, 5 dager i Kyoto, den gamle hovedstaden, hvor det blir en dagstur til Himeji som fort blir turens høydepunkt. Deretter følger 2 dager i Nara som er den enda eldre hovedstaden.