Endelig tilbake i Asia! (Tōkyō)

VARMT! Og da gjør det seg at første måltid i Tokyo ble (trolig) den beste curry'en jeg har smakt, selv om det kanskje ikke er helt Japan-style å kaste seg over indisk mat. Etter en 39timers torsfredag-kombinasjon med rundt 1 times søvn på flyet og 7 nattetimer spist opp som tidsforskjell ble det hva man fort kan kalle en halvkollaps på lørdagen, men vi kom oss iallefall ut til Sumida River Fireworks festival som skulle huse et estimert antall på 93.000 mennesker og 20.000 raketter. Jeg tror nok fort antallet mennesker oversteg 500.000 siden det var kilometer på kilometer stappfullt med folk som satt i (stengt) gate og spiste mens de ventet på showet.

En kjapp retur til gårsdagens herlige ute-i-gata pub Pargo Giochi hvor vi ble kjent med Mao (se bilde) som serverte oss drikke og en herlig full lokal helt som kanskje kunne 4-5 ord på engelsk, men som jeg likevel fikk snakket en del med og som bl.a. spanderte tokoyki (blekksprut-boller) på oss da vi møtte ham der for 3 gang dagen før vi dro videre til Nagoya. Puben sendte også ut kokkene til å hjelpe som tolk (helt til høyre i bildet) når noen av de andre måtte inn og jeg hadde da en fin samtale med hun ene hvor hun snakket fransk som jeg kan forstå bedre enn jeg snakker selv, og jeg snakket engelsk som hun da hadde det på samme måten med. Må ha hørtes veldig merkelig ut for forbipasserende som kan begge disse språkene, men det fungerte og det er selvsagt det viktigste.

Søndagen begynte med en tur til Tokyo Tower som lå ganske nære hotellet vårt. Flott utsikt over byen som seg hør og bør, og klart kortere kø enn nye og høyere Tokyo Skytree. Vi dro så opp til Akihabara, også kjent som Electronic Town, men fant nok ikke de mest drøye stedene der. Mye av tiden gikk med inne på et enormt 6-etasjers butikkbygg som hadde mer eller mindre alt tenkelig, og litt utenkelig innen elektronikk. Prisene var litt overraskende ennå høyere enn i Norge. Generelt hadde vi ventet oss et prisnivå noe høyere enn Norge i Tokyo, men de var nok heller marginalt lavere. Dette er en av ganske mange positive overraskelser ved byen.
Andre har vært et glimrende og godt oversiktlig t-banenett som Oslo og mange andre byer absolutt kunne lært mye av, også når det gjelder enklere ting som skilting av stopp o.l. Tokyo er svært ren, det er fullt med brus/vann-automater, visstnok rundt 3.000.000 i hele Japan... Kriminaliteten er svært lav, og det mest utbredte er sexuell trakasering på t-banen, som har gjort at de første vognene er "women only" i rushtiden.

Mandag ble den store dagen hvor vi booket en reise til Mt Fuji og Hakone. Tanken var å bestige Mt Fuji, men pakketuren var ikke helt som vi hadde tenkt oss. Litt synd, men utbyttet vårt var massivt likevel. Vi dro først til stasjon 5 som var 2400meter, litt surt å ikke komme høyere enn Norges høyeste punkt og selv om vi løp et stykke opp på lavasteinene kom vi nok ikke 70 meter opp.
Regelen sier at hvis man ikke bestiger Mt Fuji i livet er man en idiot, og hvis man gjør det flere enn to ganger er man en ennå større idiot. Det finnes dog noen (få) som har tatt turen over 1000 ganger. Hva vedkommende da kan betegnes som får forbli et åpent spørsmål.

Etterfulgt var en flott gondoltur med utsikt over Ashi Lake like i nærheten, og tur opp til noen av sprekkene i vulkanen hvor det fortsatt kom røyk opp, her kokte de også egg som ble sorte av sulforen. Etter sigende skulle man kunne få 7 år lagt til livet sitt hvis man spiste ett egg, 14 år hvis man spiste to, og vondt i magen hvis man spiste flere...

Her solgte de også softis med eggsmak som vi valgte å holde oss langt unna. Turen bar så ned til Ashi Lake hvor et digert piratskip ventet på oss for en 40minutters tur på sjøen. Flott utsikt selv om været lukket seg mot slutten. Valget deretter var å ta Shinkansen (japanerne supertog), hvor vi har en type interrailbilletter, inn til Tokyo på 37 minutter eller sitte på bussen i 3-4 timer. Valget var enkelt og vi ble sluppet av i Odawara. Litt irriterende at jeg ikke fikk tid til Odawara slott, men dette er mindre enn bl.a. Nagoya slott og ikke minst Himeji som kommer senere på turen, og man kan ikke få med seg alt.

Tirsdag morgen stod vi opp litt før 4 på natta for å dra ut til Tsukiji fiskemarked og se på tunfiskauksjonen på morgenen. Her var det full fart og vi møtte da også endel andre turister med jetlag av ymse grader. Legg merke til at fisken på bildet er de små tunfiskene, de største var fort 3x vekten. På fiskemarkedet ble det selvsagt sushifrokost som selvsagt var av utmerket kvalitet selv om vi nok ikke helt vet hva slags sjødyr alle bitene var laget av.

Hotel Okura som vi bodde på var på alle måter et klart 5-stjerners hotel og flere lokale vi møtte i Tokyo kommenterte hotelvalget litt med sjokk siden det var utrolig dyrt. Vår pris for rommene var ok siden vi hadde en 5 for prisen av 3, men andre litt sære og uventede ting var at det kostet rundt 300 NOK (Y3675) å bruke treningsrommet for en dag, rundt 160kr å ta seg en svømmetur og nærmere 500kr å bruke utendørs svømmebassenget med tilhørende terrasse. Første gang jeg noe sted i verden har erfart at gjester må betale for å bruke hotellets fasiliteter på denne måten, og med såpass høye priser ga det litt dårlig bismak. Irriterende nok gjelder det samme her i Nagoya, men siden de japanerne vi har møtt rundt omkring heller aldri har hørt om noe slikt håper jeg det stopper etter denne byen.