Hver dag er ordinær, til den ikke er det lengre. Når dagen endrer med å synge karaoke i en bortgjemt liten kjellerpub hvor både innehaver og alle (begge) besøkende lurte på hvordan vi hadde funnet veien til, da kan nok ikke dagen beskrives som ordinærpå noen måte.
Shinkansen har jeg ikke nevnt tidligere i bloggen, men japanernes lyntog får mye velfortjent skryt i mediene, andre blogger m.m. De flyter svært behagelig i et forrykende tempo, og forsinkelser er ikke-tema. Enkelt og greit å booke opp billetter eller bare møte opp til non-reserved vognene.
Ikke billig, men i de fleste byer eier også Japan Railways (JR) t-bane eller lokaltoglinjer. Særlig her i Kyoto har vi fått brukt kortet mye til å komme oss omtrent hvor enn vi vil.
Nijo slott ble bygd like etter Tokugawa tok makten i landet ved at alle feudalherrene i vest-Japan måtte delta i byggningsprosessen. Som så alt for mye annet her i landet har også dette blitt ødelagt og gjennoppbygd, her var det dog lynnedslag helt tilbake i 1750 og ikke andre verdenskrig som var grunnen. Området var imponerende og det var noen vakre hager rundt byggene, men vi hadde nok ventet oss mer slott/borg enn hva dette var. Flotte byggninger med vakre veggmalerier, men alt med tynne vegger og alt i en etasjer.
Vi hadde blitt advart mot varmen i Kyoto i begge byene vi hadde besøkt tidligere, men det var først denne dagen vi virkelig fikk føle på den.
Fushimi Inari-taisha ble etter sigende ført begynt påbygd tidlig på 700-tallet, og har vokst seg større og større med årene til det nå idag (ifølge plakat ved inngangen) består av rundt 1.302.000 porter eller Torii som de kalles. Begynnelsen er ved foten av Inarifjellet, og turen opp gjennom portgangene er omtrent 4 kilometer, dette fant vi først ut etter å ha kommet et stykke opp og allerede var gjennomvåte av svette, så da var det bare å fortsette videre opp.
Bildet kan nesten se ut til å være en dårlig klipp/lim av to bilder, men det er en dobbeltgang som skal ha vært bygd av Toyotomi Hideyoshi som holdt makten i Japan en tid, men som aldri ble godkjent som Shugun siden hans far kun hadde vært en vanlig fotsoldat. Historien om Toyotomi viser likevel at det ikke var helt umulig å komme seg fram i verden den gang heller på tross av at man ikke kom fra adelig blodlinje.
På baksiden av portene kunne man se hvem som hadde betalt for dem, samt hvilket år. Etter hva jeg har funnet på nett kan man betale fra Y400.000 for de minste og opp til omtrent så mye man selv vil for å få opp en slik port med sitt navn. Med tanke på at det som nevnt tidligere var over 1,3millioner av dem er dette tydeligvis fortsatt en populær bruk av penger her i Japan. Shintoreligionen som de opprinnelig stammer fra har fortsatt godt fotfeste som en kobling mot oldtiden og nåtidens Japan, Shinto og Buddhisme er de offisielle religionene i Japan, hvor 75% er Buddhister og 90% er Shintoister. Trenden er at mange følger Shinto fra fødselen av, men endrer mer mot Buddhisme når de blir eldre, men likvel er registrert på begge. Likevel er det nok mer og mer som i Norge og andre i-land at ungdommen vil svare at de ikke tror på noen religion hvis de blir spurt.
Veien ned kunne man velge mellom en løype ganske lik ruten opp, eller en ekstremt bratt bilvei som ble brukt til å kjøre mat og drikke til de mange cafe/resturantene på vei opp fjellet. Vi valgte veien minst bereist (av turister) og landet da til vår glede ved Tofuku-ji som var noen giganter av et budhisttempler. Her holdt de dog på å stenge da vi kom, så det var begrenset hvor mye vi fikk med oss. Fin bonus på en lang dag med litt blodblemmer, mye svette, men nesten ikke noen tårer.
Shinkansen har jeg ikke nevnt tidligere i bloggen, men japanernes lyntog får mye velfortjent skryt i mediene, andre blogger m.m. De flyter svært behagelig i et forrykende tempo, og forsinkelser er ikke-tema. Enkelt og greit å booke opp billetter eller bare møte opp til non-reserved vognene.
Ikke billig, men i de fleste byer eier også Japan Railways (JR) t-bane eller lokaltoglinjer. Særlig her i Kyoto har vi fått brukt kortet mye til å komme oss omtrent hvor enn vi vil.
Nijo slott ble bygd like etter Tokugawa tok makten i landet ved at alle feudalherrene i vest-Japan måtte delta i byggningsprosessen. Som så alt for mye annet her i landet har også dette blitt ødelagt og gjennoppbygd, her var det dog lynnedslag helt tilbake i 1750 og ikke andre verdenskrig som var grunnen. Området var imponerende og det var noen vakre hager rundt byggene, men vi hadde nok ventet oss mer slott/borg enn hva dette var. Flotte byggninger med vakre veggmalerier, men alt med tynne vegger og alt i en etasjer.
Vi hadde blitt advart mot varmen i Kyoto i begge byene vi hadde besøkt tidligere, men det var først denne dagen vi virkelig fikk føle på den.
Fushimi Inari-taisha ble etter sigende ført begynt påbygd tidlig på 700-tallet, og har vokst seg større og større med årene til det nå idag (ifølge plakat ved inngangen) består av rundt 1.302.000 porter eller Torii som de kalles. Begynnelsen er ved foten av Inarifjellet, og turen opp gjennom portgangene er omtrent 4 kilometer, dette fant vi først ut etter å ha kommet et stykke opp og allerede var gjennomvåte av svette, så da var det bare å fortsette videre opp.
Bildet kan nesten se ut til å være en dårlig klipp/lim av to bilder, men det er en dobbeltgang som skal ha vært bygd av Toyotomi Hideyoshi som holdt makten i Japan en tid, men som aldri ble godkjent som Shugun siden hans far kun hadde vært en vanlig fotsoldat. Historien om Toyotomi viser likevel at det ikke var helt umulig å komme seg fram i verden den gang heller på tross av at man ikke kom fra adelig blodlinje.
På baksiden av portene kunne man se hvem som hadde betalt for dem, samt hvilket år. Etter hva jeg har funnet på nett kan man betale fra Y400.000 for de minste og opp til omtrent så mye man selv vil for å få opp en slik port med sitt navn. Med tanke på at det som nevnt tidligere var over 1,3millioner av dem er dette tydeligvis fortsatt en populær bruk av penger her i Japan. Shintoreligionen som de opprinnelig stammer fra har fortsatt godt fotfeste som en kobling mot oldtiden og nåtidens Japan, Shinto og Buddhisme er de offisielle religionene i Japan, hvor 75% er Buddhister og 90% er Shintoister. Trenden er at mange følger Shinto fra fødselen av, men endrer mer mot Buddhisme når de blir eldre, men likvel er registrert på begge. Likevel er det nok mer og mer som i Norge og andre i-land at ungdommen vil svare at de ikke tror på noen religion hvis de blir spurt.
Veien ned kunne man velge mellom en løype ganske lik ruten opp, eller en ekstremt bratt bilvei som ble brukt til å kjøre mat og drikke til de mange cafe/resturantene på vei opp fjellet. Vi valgte veien minst bereist (av turister) og landet da til vår glede ved Tofuku-ji som var noen giganter av et budhisttempler. Her holdt de dog på å stenge da vi kom, så det var begrenset hvor mye vi fikk med oss. Fin bonus på en lang dag med litt blodblemmer, mye svette, men nesten ikke noen tårer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar