Beijing - Den kinesiske mur

Å dra til Beijing i noen dager og ikke besøke muren er uaktuellt, så allerede første dag ordnet jeg med concierge'en på hotellet så vi hadde privatsjåfør som hentet oss i 9-tiden på hotellet og kjørte oss til muren og deretter til Ming-gravene (eget innlegg). I området rundt Beijing er det flere meget gode punkter man kan dra for å få sett muren, og Badaling er kanskje det mest kjente. Dette er da også det mest besøkte, men siden vi først hadde sjåfør, samt kombinasjonen av Badaling og Ming-gravene fungerer utmerket samme dag valgte vi lett å ta begge disse fluene i samme runde. Var det en dag vi hadde behov for glimrende vær var det denne dagen, og her fikk vi virkelig fullklaff som også kan sees på bildene.

Skyfri himmel førte da også med seg tung varme og fullt med småfolk som forsøkte å stikke ut øynene våre med parasolene de veivet rundt med. Dette skjedde dog ikke kun denne dagen, men det var kanskje her vi best la merke til det. Etter å ha kjørt i rundt 1-1,5 timer fra hotellet begynte vi å støtte på de første bussene som var parkert for å besøke muren. Vi trodde vi nærmet oss, men det tok sikkert 40-50min med snirkling i et kaos av et køsystem før vi var framme ved hovedpunktet i Badaling (se bilde øverst).

 Å komme seg inn på selve muren var ikke noe problem selv om det var latterlig fullt med mennesker der, akkurat som ventet. Det roet seg derimot ganske raskt ned ettersom muren på ingen måte er bygd for at år2010-turister skal kunne gå rundt på den. Etter å ha passert 3-4 vakttårn som stod et par hundre meter fra hverandre var det svært mange som valgte å ikke fortsette. Generelt i Kina er det mange mennesker overalt, så det å endelig få plass til å røre seg på var meget godt og førte også til at jeg fikk tatt noen løpeturer rundt på muren.

Bildeforbruket var massivt på muren, og selv om et bilde sier mer enn jeg kan få ut av meg her og nå, så sier 10 bilder ennå mer, men uansett hvor mange bilder man ser eller hvor mye man leser, så er dette utvilsomt et av verdens underverker, og man får ikke erfart hvordan det faktisk er uten å være der selv.



Landskapet rundt, størrelsen av muren og hvor flott den var vedlikeholdt var imponerende. Bare tanken på at muren med alle avgreiningene er 8851,8km er i seg selv uforståelig. Påbegynt ca 500 BC og fortsatt påbygd helt ut i det 16. århundre sier også litt om innsatsen som er lagt i byggverket. At den skal være synlig fra månen er derimot bare tøv.

Etter å ha kommet oss et godt stykke utover ble det som nevnt færre og færre folk rundt oss, og med en sjåfør vi bare skulle ringe når vi var tilbake og ønsket å bli hentet igjen hadde vi så god tid vi selv måtte ønske.





Jeg satte meg mål mot å komme til et av tårnene vi så lengst bort selv om det fort kunne vært noen kilometer å gå, men etter en stund var det likevel stopp. Vakttårnet hadde kun en inngang og ingen utgang, muren på andre siden var uten sidevegger, og med en god del meter ned var det nok like greit at ikke den delen var tilgjengelig for den alminnelige turist.


Ut til dette tårnet var det en kineser som solgte bilder han meislet inn i skifer, samt noen italienske turiser. Ingen andre på den tiden vi var der ute, og det var også et lite stykke å gå inn før vi møtte nestemann. Var vel i og for seg greit nok at vi ikke kom lengre ut, staheten min kunne sikkert dratt oss lengre, men behovet for mer var destod mindre.
Bildet til venstre viser Roar og meg på det ytterste vakttårnet, men fortsatt med mye mur videre i terrenget.

Morten med sitt gude-kompleks fikk også skreket seg til at jeg tok noen bilder av ham på toppen av en av bakkene, om han ser særlig stor og dominerende ut er jeg usikker på, men det hjelper jo litt å ha armene til siden.

Tilbake på bunn av Badaling fant jeg heldigvis en kiosk som solgte is, noe det var godt behov for selv om noen av smakene de hadde å tilby må kunne kalles tvilsomme med norske ganer. Hvem kunne f.eks. tenke seg å lage is med erte-smak i Norge?