En by på størrelsen av Beijing har selvsagt sin egen zoo, og forventningene til artene vi kunne få se var ganske annerledes enn de jeg har besøkt rundt i Europa tidligere.
Taxi fra utgangsdøra på hotellet ble et lett valg, men vi skulle senere angre litt på at vi ikke hadde satt oss inn i t-banesystemet for å komme oss hit, det hadde gjort ting meget enklere på returen.
Selvsagt har de sine egne sære (fra norsk synspunkt) måter å gjøre ting på i Kina og også i Beijing Zoo. Rett ved innhengningen hvor man kunne se krokodiller kunne man f.eks. kjøpe frityrstekt krokodille så man kunne smake på dem også...
Vi droppet å spise krokodille, men jeg kjøpte noe som trolig var frityrstekt kylling. Når jeg tenker over det nå i etterkant sies det jo at alt smaker som kylling, så om det faktisk var krokodille, albatross, kenguru eller noe annet kan jeg ikke være helt sikker på. Dog er jeg ikke langt unna å være helt sikker.
Ikke særlig overraskende var det vanligvis kjempe pandaen som var hovedattraksjonen i parken, men denne dagen var nok 3 høyreiste nordmenn minst like spennende. Flere ganger ble vi stoppet av folk som ville bli tatt bilde av sammen med oss, og et par kom også bort over var lykkelige fordi vi håndhilste på dem. Enkle gleder som vi på ingen måte ville ta fra dem, men det var absolutt noe merkelig.
En rød panda som slappet godt av og totalt ignorerte alle som gikk rundt og tappet på glasset - som man selvsagt ikke skulle gjøre - var noe av det første vi kom til etter å ha kommet oss inn.
Det neste vi fikk sett, og det som kanskje gjorde størst inntrykk på oss alle var at kineserne heller valgte å gå 4-5 meter og sette seg under en busk som virkelig ikke ga skydd for innsyn når de skulle gjøre fra seg. At det fantes toaletter overalt gjorde ikke noe fra eller til, i "skogen" kan man gjøre fra seg. Og (ikke) beklager, uansett hvor mye man bør være åpen for andre kulturer og levemåter, det er bare ekkelt og unødvendig uansett hvordan jeg klarer å se på det.
Nevnte kjempepanda var selvsagt å finne, og i motsetning til alt for mange av de andre dyrene hadde denne noe plass å bevege seg på. Ikke at den/de brydde seg alt for mye om det, for å sitte stille inntil en vegg og sløve er nok hovedgeskjeften til de fleste kjempepandaer, og de vi så var ikke unntak.
Et stort og godt utvalg av større kattedyr hadde de hvor de hadde noen i uthengningene ute og noen i alt for små bur så man kunne se dem på nærmere innendørs. Stressfaktoren var høy på de fleste som kun gikk fram og tilbake i samme mønster hele tiden. De som var ute så ut til å slappe av bedre, men innendørs var det ikke bra. Både vanlige sør-Kina tigre og de langt mer eksklusive hvite tigrene fantes. Mener det var i England jeg så hvite tigre for mange år tilbake, mener de da var på utlån fra en zoo i Kina - men det finnes mange andre enn den i Beijing, så det var nok trolig ikke gamle bekjente.
En fantastisk steintiger kom vi over da vi beveget oss nærmere akvariet.
Akvarier er ikke noe jeg pleier å bli alt for giret over, men dette var langt nyere enn resten av zoo, og prisen for å komme inn der var omtrent halvparten av totalprisen. Akvariet er verdens største innlandsakvarium.
Alt kan selvsagt bli "verdens største" hvis man bare setter opp nok begrensninger, men med 120,000 m2, og kun begrensningen at det ikke ligger mot havet, så var det så absolutt stort og imponerende. Vi kom for sent til å få med delfinshow og andre lignende oppvisninger, men vi fikk med oss alt av den permanente utstillingen.
Akvariet har nærmere 500 forskjellige arter som bl.a. inkluderte fiskene vist over til høyre som nok var 3-4 meter lange om ikke ennå lengre.
Klappbare skilpadder var det også, selv om jeg alltid har ment at mennesker må se med hendene, så var dette ennå mer sant i Kina enn i Norge, man må ta på alt - hele tiden.
Det mest imponerende i akvariet var en lang rulletrapp som gikk gjennom et gigantisk akvarium. Ikke særlig høyt under taket mens vi stod der gjorde at vi hadde fisk svømmende på alle kanter av oss, over, under og på begge sider.
Det hadde vært grått og usikkert vær med noe regn i lufta hele denne dagen, og som nevnt tidlig i innlegget kom vi til å angre på å ikke ha satt oss inn i bruken av t-bane da vi skulle hjem. Vi ble i zoo til det stengte, og det var overraskende få mennesker igjen mot slutten selv om stengning ikke skjedd særlig sent på dagen. Regnet hadde begynt å bli kraftigere og kraftigere, men varmen var fortsatt høy så det brydde oss ikke alt for mye. Da vi kom utenfor hadde det derimot blitt godt med vannplaning på (hoved)veien som gikk rett utenfor, og ikke alt for mange taxier var villige til å stoppe. Som overalt tidligere skulle de fort ha 2-4 ganger mer for å kjøre oss tilbake til hotellet enn det vi måtte betale for å komme oss fra hotellet. Det var da hvis de i det hele tatt turte å snakke med oss. Etterhvert godtok vi overprisen fra en av de alt for få som faktisk gadd å stoppe. Regnet tok til mer og mer, og køene i byen ble lengre og lengre. Irritasjonen til vår taxisjåfør bygde seg opp mer og mer underveis også, men vi gadd rett og slett ikke å bry oss alt for mye over hva jeg regner med var jevn banning i nærmere en time i kø. Han fikk litt ekstra siden turen tok lang tid, men om han i det hele tatt var fornøyd med dette eller bare sur generelt vet jeg ikke. Vi kom oss iallefall hjem, men det tok lang tid å få taxi, og lang tid å komme hjem. Hadde vi tatt t-banen ville det kostet yuan 2 for hver av oss og et enkelt t-baneskifte ville vært alt som skulle til. Hadde sikkert gått langt raskere, tørrere og selv om t-banene var stappfulle hadde de sikkert også vært mer trivelige enn en harkende og grinete taxisjåfør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar